Studentliv og skole

For deg som har noe annet på hjertet

Moderators: Lothair Mantelar, Sauegjeteren

Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

En C i snitt? Høres jo helt villt lett ut. Spør du meg er det alt for stor inflasjon i universitetsgrader ol.
Urban tilværelse
Terje
Den Gjenfødte Dragen
Den Gjenfødte Dragen
Posts: 4724
Joined: Tue May 03, 2005 0:22
Location: Trondheim/Eidsvåg
Contact:

Post by Terje »

Vel, det påstås jo at C skal være en god karakter, men jeg har aldri møtt en student som har vært enig i det. C er dessuten bare minstekravet; utover det tar de iallefall her ved NTNU inn det de har råd til, hvilket for neste studieår er ca 24 studenter, med mulighet for flere hvis det er mange gode søkere og de kan tuske til seg noen studieplasser fra andre linjer.

Hvorvidt det er for mange eller for ikke, tja. Det kan hende at det er det et og annet år, men andre år igjen er det akkurat nok, eller kanskje til og med for lite. Vanskelig å regulere så lite forutsigbare greier som det der.

Det samme gjelder forsåvidt inntaket på bachelor. Der er også jeg enig i at det er for mange. Særlig av de idiotene som sutrer og klager over at den humanistiske universitetsutdannelsen deres ikke er yrkesrelevant nok. Men kanskje er det litt urettferdig å klandre dem for slike holdninger; roten til mesteparten av dette ondet, slik jeg har oppfattet det, ligger hos studieveiledere på videregående og den generelle mangelen på forståelse for forskjellen på høyskoler og universiteter.

Kusina mi har jobba som rekrutterer for NTNU i noen år nå, og har fortalt ganske grusomme historier om veldig flinke elever som har spurt veilederne sine i førsteklassen om de trenger realfag for å komme inn på medisin, fått nei, og følgelig blitt ganske knuste i tredjeklassen når de har funnet ut at veilederen deres er ei inkompetent ku.

Men tross alt, det er bedre at alle har sjansen til å finne ut om universitetsstudier er noe for dem, da. Kjenner ganske mange som har vært skikkelig middelmådige på videregående, men virkelig blitt tent av kunnskapsiver på et spennende studium på universitetet og nå ligger ganske godt an til å få stipendiatstillinger om noen få år.
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Terje wrote:Vel, det påstås jo at C skal være en god karakter, men jeg har aldri møtt en student som har vært enig i det.
C... Det får man jo stort sett om man møter opp, muligens en D dersom man er virkelig dårlig forberedt... Sorry, folkens.
C er dessuten bare minstekravet; utover det tar de iallefall her ved NTNU inn det de har råd til, hvilket for neste studieår er ca 24 studenter, med mulighet for flere hvis det er mange gode søkere og de kan tuske til seg noen studieplasser fra andre linjer.

Hvorvidt det er for mange eller for ikke, tja. Det kan hende at det er det et og annet år, men andre år igjen er det akkurat nok, eller kanskje til og med for lite. Vanskelig å regulere så lite forutsigbare greier som det der.
Hva er egentlig behovet for folk med master i historie? Finnes det noe reelt behov? I så fall i hvilke yrker? Det er klart det er vanskelig å regulere behovet dersom det ikke egentlig er særlig behov.

Faktum er at universitetsstudier er til for å kunne fordype seg i fagfelt, og bli skikkelig flinke. Kvaliteten på studiene avhenger ikke av hvor mange som går linja, men på innholdet, og på studentene. Mitt argument her er derfor at man ikke burde ha "kvoter" av mastergradsstudenter, men heller spesifikke krav, både til karakterer, og til tidligere arbeider, f. eks. en bacholor-oppgave som var skikkelig god, eller en strålende anbefaling fra en veileder ol. Om det så bare ville blitt 2 kvalifiserte søkere ett år, so be it. Jeg er helt sikker på at universitetet kunne bruke pengene på noe annet.
Det samme gjelder forsåvidt inntaket på bachelor. Der er også jeg enig i at det er for mange.
Jeg synes det er helt greit at bacholorstudiene er åpne, spesielt innen humanistiske fag. Universitetet skal jo også være et sted hvor man utvikler seg selv, finner ut hva man har lyst til å bli og hvilke verdier man synes er viktige. Jeg synes at de 3 årene det tar å få en bacholor kan være svært bra for veldig mange studenter.
Særlig av de idiotene som sutrer og klager over at den humanistiske universitetsutdannelsen deres ikke er yrkesrelevant nok. Men kanskje er det litt urettferdig å klandre dem for slike holdninger; roten til mesteparten av dette ondet, slik jeg har oppfattet det, ligger hos studieveiledere på videregående og den generelle mangelen på forståelse for forskjellen på høyskoler og universiteter.
Hm... Tar man fag på Dragvoll/bilndern så burde man vel egentlig ikke forvente seg en yrkesrelatert utdannelse, nei. Da får man heller søke lærerhøyskolen.
Kusina mi har jobba som rekrutterer for NTNU i noen år nå, og har fortalt ganske grusomme historier om veldig flinke elever som har spurt veilederne sine i førsteklassen om de trenger realfag for å komme inn på medisin, fått nei, og følgelig blitt ganske knuste i tredjeklassen når de har funnet ut at veilederen deres er ei inkompetent ku.
Hm... Det høres jo slettes ikke bra ut. Det er jo viktig at veilederne på videregående har peiling på reglene.

Men når det er sagt så må man jo også tillegge elevene litt kritikk for å ha havnet i en sånn situasjon. Jeg visste allerede før videregående at jeg måtte ha realfag. Og jeg er helt sikker på at det i en klasse finnes elever med den kunnskapen. Videre så står det i alle heftene med oversikt over de forskjellige studiene. Dersom man visste at man skulle studere medisin allerede i 1. klassen, da burde man ha kikket over brosjyren. Nei, all skyld ligger IKKE på veileder. Folk har alt for lett for å skylde til på andre.
Men tross alt, det er bedre at alle har sjansen til å finne ut om universitetsstudier er noe for dem, da. Kjenner ganske mange som har vært skikkelig middelmådige på videregående, men virkelig blitt tent av kunnskapsiver på et spennende studium på universitetet og nå ligger ganske godt an til å få stipendiatstillinger om noen få år.
Ja, jeg er helt enig i det.

Middelmådighet skyldes dessuten i stor grad mangel på motivasjon og dårlig omgangskrets. Universitetsmiljøet gjør noe med omgangskretsen til mange. Motivasjonen må komme innenfra.


Hm... Dette ble et skikkelig Loki-Terje-svar... :)
Urban tilværelse
Asphyxiate
Den Fortapte
Den Fortapte
Posts: 1023
Joined: Wed Apr 11, 2007 19:59
Location: Rett ved Akerselva

Post by Asphyxiate »

Ceres wrote: C... Det får man jo stort sett om man møter opp, muligens en D dersom man er virkelig dårlig forberedt... Sorry, folkens.


Jeg har fått D to ganger. Den ene gangen var det greit, ikke så viktig emne egentlig - men den andre satt jeg og leste dag inn og dag ut, jobber med tidligere eksamensoppgaver, briljerte på kollokviegruppen, og følte at jeg hadde veldig god kontroll - i tillegg fikk jeg en oppgave jeg hadde fordypet meg i løpet av semesteret. Var fornøyd etter eksamen, men fikk D. Klagde, men uten mehold. Så vil ikke påstå at man får D bare vis man er virkelig dårlig forberedt. Kan i tillegg bomme litt på oppgaven også, misforstå litt og sånn
Hva er egentlig behovet for folk med master i historie? Finnes det noe reelt behov? I så fall i hvilke yrker? Det er klart det er vanskelig å regulere behovet dersom det ikke egentlig er særlig behov.
Man må ha master for å bli lektor. Bare med bachelorgrad blir man adjunkt (vis man tar PPU). Samtidig prioriteres folk med master fremfor for med bachelor - er mest trolig flinkere da!
Faktum er at universitetsstudier er til for å kunne fordype seg i fagfelt, og bli skikkelig flinke. Kvaliteten på studiene avhenger ikke av hvor mange som går linja, men på innholdet, og på studentene. Mitt argument her er derfor at man ikke burde ha "kvoter" av mastergradsstudenter, men heller spesifikke krav, både til karakterer, og til tidligere arbeider, f. eks. en bacholor-oppgave som var skikkelig god, eller en strålende anbefaling fra en veileder ol. Om det så bare ville blitt 2 kvalifiserte søkere ett år, so be it. Jeg er helt sikker på at universitetet kunne bruke pengene på noe annet.
Kan ikke si at jeg er enig - virker hakket for strengt.
Jeg synes det er helt greit at bacholorstudiene er åpne, spesielt innen humanistiske fag. Universitetet skal jo også være et sted hvor man utvikler seg selv, finner ut hva man har lyst til å bli og hvilke verdier man synes er viktige. Jeg synes at de 3 årene det tar å få en bacholor kan være svært bra for veldig mange studenter.
Er jo veldig forskjell fra studium til studium. Hvorfor skal absolutt humanistiske fag være åpne - mange går lærerveien her, og vi har vel alle opplevd litt for fagdårlige lærere opp igjennom skolegangen vår
Hm... Tar man fag på Dragvoll/bilndern så burde man vel egentlig ikke forvente seg en yrkesrelatert utdannelse, nei. Da får man heller søke lærerhøyskolen.
Man kan da studere lærer på blindern, og medisin etc, og de er vel ganske yrkesrelaterte.

Middelmådighet skyldes dessuten i stor grad mangel på motivasjon og dårlig omgangskrets. Universitetsmiljøet gjør noe med omgangskretsen til mange. Motivasjonen må komme innenfra.
. Enig angående motivasjon - vil man bli god, så blir man ofte god. Omgangskretsen er jeg heller usikker på - det er jo personlige valg!
Manbearpig
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Asphyxiate wrote:
Ceres wrote: C... Det får man jo stort sett om man møter opp, muligens en D dersom man er virkelig dårlig forberedt... Sorry, folkens.


Jeg har fått D to ganger. Den ene gangen var det greit, ikke så viktig emne egentlig - men den andre satt jeg og leste dag inn og dag ut, jobber med tidligere eksamensoppgaver, briljerte på kollokviegruppen, og følte at jeg hadde veldig god kontroll - i tillegg fikk jeg en oppgave jeg hadde fordypet meg i løpet av semesteret. Var fornøyd etter eksamen, men fikk D. Klagde, men uten mehold. Så vil ikke påstå at man får D bare vis man er virkelig dårlig forberedt. Kan i tillegg bomme litt på oppgaven også, misforstå litt og sånn
Det virker jo som om du var svært godt forberedt. Du burde med andre ord minst hatt en B. Greit nok at det går an å missforstå eller noe, men i bunn og grunn kan du ikke skylde det på noen andre.
Hva er egentlig behovet for folk med master i historie? Finnes det noe reelt behov? I så fall i hvilke yrker? Det er klart det er vanskelig å regulere behovet dersom det ikke egentlig er særlig behov.
Man må ha master for å bli lektor. Bare med bachelorgrad blir man adjunkt (vis man tar PPU). Samtidig prioriteres folk med master fremfor for med bachelor - er mest trolig flinkere da!
Så du sier altså at man MÅ ha folk med master i historie fordi man MÅ ha lektorer? Jeg er rimelig sikker på at dersom du hadde spurt lektor-foreninga at de hadde sagt seg enige i at kravene for å komme inn på master burde være like vanskelige fra universitet til universitet, og derved at systemet ikke burde vært bassert på kvoter, men heller på krav.

Og at folk med master prioriteres fordi de "mest trolig er flinkere..." Vel, dersom det er så til de grader lave krav til å komme inn på en master så er jo ikke det sikkert lenger. Men jeg er enig i at allmennheten anser et menneske med master som dyktigere enn en med bacholor i samme emne.

Og hva er det de "prioriteres" til? Lærerstillinger?
Faktum er at universitetsstudier er til for å kunne fordype seg i fagfelt, og bli skikkelig flinke. Kvaliteten på studiene avhenger ikke av hvor mange som går linja, men på innholdet, og på studentene. Mitt argument her er derfor at man ikke burde ha "kvoter" av mastergradsstudenter, men heller spesifikke krav, både til karakterer, og til tidligere arbeider, f. eks. en bacholor-oppgave som var skikkelig god, eller en strålende anbefaling fra en veileder ol. Om det så bare ville blitt 2 kvalifiserte søkere ett år, so be it. Jeg er helt sikker på at universitetet kunne bruke pengene på noe annet.
Kan ikke si at jeg er enig - virker hakket for strengt.
Det å ha spesifikke krav virker for strengt? Master bør ver som de fleste andre ting i livet - man får det ikke før man er kvalifisert. 3-årig bacholor bør være tid nok til å finne ut om man er motivert og engasjert i fagfeltet (og derved å fått de tilsvarende karakterene).

Strenge inntakskrav er et gode som alt for mange ikke ser. Å innføre karaktergrense i mattematikk for lærerstudentene var for eksempel helt nødvendig. Lærerene kunne jo komme ut av skolen og være dårligere enn studentene de skulle undervise, omtrent...

Strenge krav gir mer prestisje.
Jeg synes det er helt greit at bacholorstudiene er åpne, spesielt innen humanistiske fag. Universitetet skal jo også være et sted hvor man utvikler seg selv, finner ut hva man har lyst til å bli og hvilke verdier man synes er viktige. Jeg synes at de 3 årene det tar å få en bacholor kan være svært bra for veldig mange studenter.
Er jo veldig forskjell fra studium til studium. Hvorfor skal absolutt humanistiske fag være åpne - mange går lærerveien her, og vi har vel alle opplevd litt for fagdårlige lærere opp igjennom skolegangen vår
Ville du hatt lukkede hummanistiske fag? Hvorfor?
Hm... Tar man fag på Dragvoll/bilndern så burde man vel egentlig ikke forvente seg en yrkesrelatert utdannelse, nei. Da får man heller søke lærerhøyskolen.
Man kan da studere lærer på blindern, og medisin etc, og de er vel ganske yrkesrelaterte.


Man kan studere enkeltemner og div. bacholor- og masterstudier på blindern. For å bli lærer må man vel i tillegg ha pedagogikk. (Noe jeg tror de har noe av på blindern også). Vi på medisin studerer på domus medica ved Rikshospitalet. Jus er nede i byen. Tannlegestudentene på deres skole ikke så langt fra bislett. Tror imidlertid farma-studentene er på blindern, og det er jo rimelig yrkesrettet... Så du har jo litt rett... ;) Men de holder til i et eget bygg helt nederst, da.

Middelmådighet skyldes dessuten i stor grad mangel på motivasjon og dårlig omgangskrets. Universitetsmiljøet gjør noe med omgangskretsen til mange. Motivasjonen må komme innenfra.
. Enig angående motivasjon - vil man bli god, så blir man ofte god. Omgangskretsen er jeg heller usikker på - det er jo personlige valg!
Ofte er omgangskretsen begrenset (liten klasse etc), og ofte henger den igjen fra barne- og ungdomsskole alder. Da tenker jeg selvsagt på "fotballjengen" og "dansejentene" etc. Klart man velger venner etter personlig smak. Men det er ikke sikkert de valgene er gode eller konstruktive. På universitetet får man ofte nye venner og en ganske annen omgangskrets. For noen er det det som skal til for å begynne å konsentrere seg/like å studere.
Urban tilværelse
Loki
Nae’blis
Nae’blis
Posts: 3334
Joined: Sat May 28, 2005 17:07
Location: I'm ... from Earth
Contact:

Post by Loki »

Utan å legge meg vidare opp i diskusjonen dykkar, C er ein god karakter. Dei fleste gongene eg har fått C er det enten i fag eg hadde stålkontroll på og hadde ein svært dårleg dag på eksamen med svært uheldige eksamensspørsmål, eller fag eg sleit med og jobba svært hardt på. Begge deler er heilt kurant. Stigmaet C har som ein dårleg karakter som blir kalla god er tøvete. Snittet skal ideelt ligge mellom C og D, får du jamnt over C'er er du betre enn snittet.

Om C er ein god NOK karakter blir ei heilt anna sak, kontekstavhengig etter personen sine evner og mål. Men ein god karakter er det. Ikkje ein veldig god karakter, akkurat som D ikkje er ein veldig dårleg ein. Men god like fullt.

Denne ideen om at alle kan klare minst B i alt dersom dei berre jobbar hardt nok er tøvete, og kan berre føre til amerikanske tilstandar av karakterinflasjon. (Ein av dei amerikanske professorane eg har hatt gjekk faktisk så langt som å opent innrømme i ei førelesing at det var ein sann befrielse å kunne gi B til det som var B-oppgåver utan å bekymre seg over å vere langt strengare enn alle kollegaene. Når ein av oss så påpeika kor urettvist det var dersom nokon av oss seinare søkte på jobb eller vidare utdanning i Statane sokk ho litt saman, stakkar...) Folk har ulike evner, og det burde vere lov til å ta eit fag du er interessert, jobbe hardt med det, få ein C, og ikkje skulle bli fortalt at dette var fordi du ikkje jobba hardt nok. :P
Obdormio wrote:Eg må stå opp og gå på skulen i morgon.

Det veit eg slett ikkje om eg er mentalt førebudd på.
WoTle wrote: Mon Oct 23, 2023 18:00Meir av dette og mindre av Lan som pissar medan Alanna ser på, takk!
Eivind
Ta’veren
Ta’veren
Posts: 1464
Joined: Thu Apr 28, 2005 18:18
Location: Oslo

Post by Eivind »

@Loki: En B i USA tilsvarer for en C/D i Norge (ihvertfall på NTNU). De har rett og slett strukket skalaen, så en A/B dekker et mye større område.

Her i Sveits så får vi tallkarakter relativt til de andre som tok eksamen. Så får du en 6-er så vet du at du var helt i toppen blant de beste. En 4-er er stå og ligger som regel på 50%.
Loki
Nae’blis
Nae’blis
Posts: 3334
Joined: Sat May 28, 2005 17:07
Location: I'm ... from Earth
Contact:

Post by Loki »

Eivind wrote:@Loki: En B i USA tilsvarer for en C/D i Norge (ihvertfall på NTNU). De har rett og slett strukket skalaen, så en A/B dekker et mye større område.
Det var jo det eg sa. Problemet er at majoriteten av amerikanske arbeidsgivarar (og til og med mange universitetsansatte) anar jo ikkje det.
Her i Sveits så får vi tallkarakter relativt til de andre som tok eksamen. Så får du en 6-er så vet du at du var helt i toppen blant de beste. En 4-er er stå og ligger som regel på 50%.
Minste ståkarakter burde vere cirka 40% i mine auge. Toppkarakter burde ligge ein stad frå absolutt lågast 85% eller så, og oppover.


Karakter relativt til dei andre som tek eksamen er for øvrig noko godt vrøvl. Snakkar om idioti. Går du i ein idiotklasse kan du få to karakterar betre enn folk som er flinkare enn deg og jobbar meir enn deg men landa i eit betre kull.
Obdormio wrote:Eg må stå opp og gå på skulen i morgon.

Det veit eg slett ikkje om eg er mentalt førebudd på.
WoTle wrote: Mon Oct 23, 2023 18:00Meir av dette og mindre av Lan som pissar medan Alanna ser på, takk!
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Loki wrote: Minste ståkarakter burde vere cirka 40% i mine auge. Toppkarakter burde ligge ein stad frå absolutt lågast 85% eller så, og oppover.

Karakter relativt til dei andre som tek eksamen er for øvrig noko godt vrøvl. Snakkar om idioti. Går du i ein idiotklasse kan du få to karakterar betre enn folk som er flinkare enn deg og jobbar meir enn deg men landa i eit betre kull.
Med andre ord er du for absolutte krav til karaterer? Og altså ikke en normalfordeling? Jeg spør for å klarlegge.

I følge en artikkel jeg leste i forrige Universitas (studentavisa her i oslo) er nemlig systemet i USA bassert på absolutte krav, mens det norske/europeiske tilstreber normalfordeling.
Eivind wrote:Så får du en 6-er så vet du at du var helt i toppen blant de beste. En 4-er er stå og ligger som regel på 50 %.
Loki wrote:C er ein god karakter. (...) Snittet skal ideelt ligge melom C og D, får du jamnt over C'er er du bedre enn snittet.
Jeg mener at en 4/C er en rimelig gjennomsnittlig karakter. Man kan ikke si at en gjennomsnittlig karakter er en god karakter.

(Men selvsagt er alt relativt her i livet. Er man vant med å få F'er så er det jo klart man er glad for en C.)
[/url]
Urban tilværelse
Asphyxiate
Den Fortapte
Den Fortapte
Posts: 1023
Joined: Wed Apr 11, 2007 19:59
Location: Rett ved Akerselva

Post by Asphyxiate »

Ceres wrote: Det virker jo som om du var svært godt forberedt. Du burde med andre ord minst hatt en B. Greit nok at det går an å missforstå eller noe, men i bunn og grunn kan du ikke skylde det på noen andre.
Man kan aldri skylde på andre enn seg selv. Jeg synes at det er litt for lettvint å si at hvor mye man har lest, hvor mange oppgaver man har gjort etc. sier hva man burde ha. Man kan lese en masse og alikevel ikke være flink i faget. Man kan være uenig med sensor og evt. klagenemnd. Jeg har nok et snitt et sted mellom C og B, nærmere C enn B, men jeg føler at jeg stort sett at jeg er like godt forberedt til alle eksamener, samme om jeg fikk D, C, B eller A (som er de karakterene jeg har fått), like godt forberedt når jeg fikk D som når jeg fikk A. Da stemmer ikke det med forenklingen din om at er du får en karakter etter hvor forberedt du er.
Så du sier altså at man MÅ ha folk med master i historie fordi man MÅ ha lektorer? Jeg er rimelig sikker på at dersom du hadde spurt lektor-foreninga at de hadde sagt seg enige i at kravene for å komme inn på master burde være like vanskelige fra universitet til universitet, og derved at systemet ikke burde vært bassert på kvoter, men heller på krav.

Og at folk med master prioriteres fordi de "mest trolig er flinkere..." Vel, dersom det er så til de grader lave krav til å komme inn på en master så er jo ikke det sikkert lenger. Men jeg er enig i at allmennheten anser et menneske med master som dyktigere enn en med bacholor i samme emne.

Og hva er det de "prioriteres" til? Lærerstillinger?
Man må ha master for å bli lektor. At man må ha lektorer er en annen sak. Det er vel en kombinasjon av kvoter og krav - det kommer an på hvor mange som søker pr. semester. Er det veldig mange med høyere karakterer så heves kravet for å komme inn, er det få så holder det med C i minimumsgjennomsnitt (vet også at man har senket karakterkrav en gang i blant pga. for få studenter. Så ja, ønske om å ha så og så mange nye mastergradsstudenter kunne kanskje ha blitt firt litt på, og heller ha et fastere minstekrav, og heller øke ved mange søkere.

Med en mastergrad ville jeg tro at man er flinkere enn en med bachelorgrad i samme emne, man ha tross alt studert lenger, og stilles høyere krav til deg. Men så vidt jeg har forstådt så er det ikke så mye ny historie man lærer på master, heller det å studere historie. Dermed sprekker egentlig litt det matser-lektor-argumentet, for dette er ikke så viktig når man er lærer på vgs. Alikevel velges jeg det, for også høyere lønn enn en adjunkt.

Når man søker på en jobb etter endt studie så sier man jo at en bachelor stort sett ikke er nok. Vel det kommer an på studie og jobb. Hørt folk som ikke ansetter folk med noe lavere enn master. Derfor prioriteres folk med master (NB! nå tenker jeg litt mer generelt enn bare historie). Folk med historieutdanning blir ikke bare lærere, men også saksforvaltere, forskere, politikere, statsansatte, og da ansetter man som oftest heller en med master enn en med bachelor, selv om masterstudenten har gjennomsnittlig lavere karakter enn bachelorstudenten (blir vi forklart)
Det å ha spesifikke krav virker for strengt? Master bør ver som de fleste andre ting i livet - man får det ikke før man er kvalifisert. 3-årig bacholor bør være tid nok til å finne ut om man er motivert og engasjert i fagfeltet (og derved å fått de tilsvarende karakterene).

Strenge inntakskrav er et gode som alt for mange ikke ser. Å innføre karaktergrense i mattematikk for lærerstudentene var for eksempel helt nødvendig. Lærerene kunne jo komme ut av skolen og være dårligere enn studentene de skulle undervise, omtrent...

Strenge krav gir mer prestisje.
Altfor spesifikke krav som anbefaling fra veileder virker for strengt. Høye krav er ikke for strengt, fordi det er jo som du sier mastergradsstudier, er på en måte litt alvorlig da. Nok en gang: Forholdet mellom kvote og krav må justeres fra semester til semester, og man kan ikke kunne komme inn med lavere karakter bare fordi det var få søkere det året. Helt enig.
Ville du hatt lukkede hummanistiske fag? Hvorfor?
Jeg må spørre for kan hende at jeg har misforstått og tok den litt kjapt - hva mener du med lukkede og åpne studier?
Man kan studere enkeltemner og div. bacholor- og masterstudier på blindern. For å bli lærer må man vel i tillegg ha pedagogikk. (Noe jeg tror de har noe av på blindern også). Vi på medisin studerer på domus medica ved Rikshospitalet. Jus er nede i byen. Tannlegestudentene på deres skole ikke så langt fra bislett. Tror imidlertid farma-studentene er på blindern, og det er jo rimelig yrkesrettet... Så du har jo litt rett... ;) Men de holder til i et eget bygg helt nederst, da.
. På blindern har vi LAP, lektor og adjunkt programmet - yrkesrettet? Tror det ja. Men må innrømme at når jeg skrev blindern så tenkte jeg på hele UiO, vet at det er sprett rundt i Oslo.

Ofte er omgangskretsen begrenset (liten klasse etc), og ofte henger den igjen fra barne- og ungdomsskole alder. Da tenker jeg selvsagt på "fotballjengen" og "dansejentene" etc. Klart man velger venner etter personlig smak. Men det er ikke sikkert de valgene er gode eller konstruktive. På universitetet får man ofte nye venner og en ganske annen omgangskrets. For noen er det det som skal til for å begynne å konsentrere seg/like å studere.
Ja ok, må innrømme at selve atmosfæren på universitetet fremmer mer skolesaklighet. Er litt annet å være universitetsstudent med hyppige eksamener enn vgselever med en og annen eksamen. Men omgangskretsen min er ikke så annerledes i dag fra hva den var før jeg startet på UiO.
Manbearpig
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Ceres wrote:Vile du hatt lukkede humanistiske fag? Hvorfor?
Jeg må spørre for det kan hende jeg har missforstått og tok den litt kjapt - hva mener du med lukkede og åpne studier?
Et lukked studium er pr. def. et studium der søkeren må innfri visse krav, da spesielt med tanke på karakterer og fag, i tilegg til å ha vitnemål fra vgd. (f.eks realfag for medisinstudier, kjemi for kjemi etc).

Diskusjonen vår var denne: Jeg mente det var ok at fag av denne typen kunne være åpne. Det er fag man i utgangspunktet ikke trenger spesiell kompetanse til for å studere.

Du stilte imidlertid spørsmål med hvorfor disse (humanistiske) fagene burde være åpne. Jeg antar at du insinuerte at jeg anså dem for å være mindreverdige, men jeg vil ikke legge ord i munnen på deg. Dersom du imidlertid mente at det burde stilles spesifikke krav også for å komme inn på disse studiene, vel - så har du vel noen grunnen?
Asphyxiate wrote: Hvorfor skal absolutt humanistiskefag være åpne - mange går lærerveien her, og vi har vel alle opplevd litt for fagdårlige lærere opp igjennom skolegangen vår.



Hva angår korrelasjonen mellom forberedelse og måloppnåelse (ønsket karakter) så synes jeg ikke du kan generalisere på bakgrunn av kun dine egne erfaringer. ("Er like godt forberedt både når jeg får D og A".) I et gruppe perspektiv vil jeg tro at økt forberedelse gir økt måloppnåelse. Jeg har ingen konkrete studier å vise til, men alt annet ville vært merkelig.

Dessuten vitner din historie om noe dårlig selvinnsikt i det faglige. Jeg sier ikke det for å såre, men det er stor forskjell fra en D til en A. At du er en karakter på villspor er vel greit, men 3? Det ville vært (nesten) som å tro at du var forberedt til en 5-er, og få en 2-er på vgd...
Urban tilværelse
Loki
Nae’blis
Nae’blis
Posts: 3334
Joined: Sat May 28, 2005 17:07
Location: I'm ... from Earth
Contact:

Post by Loki »

Ceres wrote:
Loki wrote: Minste ståkarakter burde vere cirka 40% i mine auge. Toppkarakter burde ligge ein stad frå absolutt lågast 85% eller så, og oppover.

Karakter relativt til dei andre som tek eksamen er for øvrig noko godt vrøvl. Snakkar om idioti. Går du i ein idiotklasse kan du få to karakterar betre enn folk som er flinkare enn deg og jobbar meir enn deg men landa i eit betre kull.
Med andre ord er du for absolutte krav til karaterer? Og altså ikke en normalfordeling? Jeg spør for å klarlegge.
Jepp.

I følge en artikkel jeg leste i forrige Universitas (studentavisa her i oslo) er nemlig systemet i USA bassert på absolutte krav, mens det norske/europeiske tilstreber normalfordeling.
Kan godt vere. Det betyr ikkje at dei absolutte krava deira er på eit vettug nivå. Absolutte krav burde jo berre vere basert på normalfordeling på så stort plan som mogeleg. T.d. nasjonale resultat frå førre tiårsperiode e.l.
Jeg mener at en 4/C er en rimelig gjennomsnittlig karakter. Man kan ikke si at en gjennomsnittlig karakter er en god karakter.

(Men selvsagt er alt relativt her i livet. Er man vant med å få F'er så er det jo klart man er glad for en C.)
God i den forstand at den er grei. Den er gjennomsnittleg, men på positiv side av det gjennomsnittlege. Føler ikkje at "god" er så sterkt eit lovord at det gjer noko.
Obdormio wrote:Eg må stå opp og gå på skulen i morgon.

Det veit eg slett ikkje om eg er mentalt førebudd på.
WoTle wrote: Mon Oct 23, 2023 18:00Meir av dette og mindre av Lan som pissar medan Alanna ser på, takk!
Terje
Den Gjenfødte Dragen
Den Gjenfødte Dragen
Posts: 4724
Joined: Tue May 03, 2005 0:22
Location: Trondheim/Eidsvåg
Contact:

Post by Terje »

Griper litt tilbake her, jeg:
C... Det får man jo stort sett om man møter opp, muligens en D dersom man er virkelig dårlig forberedt... Sorry, folkens.
Høh. Kan hende dere medisinstudenter har en litt annen karaktervurdering enn oss. En C er en besvarelse som demonstrerer god kontroll på stoffet og gode drøftelsesevner, mens en B er en svært god besvarelse "som ligger klart over det forventede nivå" og en A er en "fremragende prestasjon som klart utmerker seg" -- altså kommer det ikke på tale å få en C bare for oppmøte, og heller ikke med dårlige forberedelser. Men hvis det er slik ståa er på medisinstudiet nå til dags? Da skal jeg passe på å få meg en fastlege med utenlandsk utdanning.
Hva er egentlig behovet for folk med master i historie? Finnes det noe reelt behov? I så fall i hvilke yrker? Det er klart det er vanskelig å regulere behovet dersom det ikke egentlig er særlig behov.
Tja, de som ikke blir lærere (omtrent halvparten, skulle jeg tro, i alle fall for en liten periode) får seg gjerne jobb innen bransjer der den humanistiske masterstudentens overlegne tekstkompetanse og prosjekterfaring kan være nyttig. For historiestudenter gjelder dette stillinger som journalister, forvaltere i offentlig og privat virksomhet, oppdragsforskning, rapportutarbeidelse, og så videre. De aller fleste får denne typen jobber nesten umiddelbart etter uteksaminasjonen, så et visst behov må det da være. Og altså et alt for stort et til at hvert universitet bare kan utdanne "en eller to" masterstudenter i f.eks. historie hvert år, slik du foreslår.

Hva forskjellen mellom lærere med bachelor og de med master angår, skulle jeg tro det er opplagt. Lektoren har stort sett alltid større innsikt i stoffet de skal undervise i og i konteksten til disse, samtidig som de også har (eller i alle fall skal ha) en overlegen evne til å samle inn kunnskap og behandle og vurdere denne.

Selvfølgelig kunne vi alle ha blitt teknologer, men det er faktisk et visst behov for individer med andre typer kompetanse, også, samtidig som realfag ganske enkelt ikke passer til alle. Hvorvidt flere skulle tatt mer praktiske høgskoleutdanninger eller rett og slett bare yrkesfag er så sin sak, men personlig er jeg av den oppfatning at frihet til å velge utdanning etter interesser og andre personlige preferanser er et gode, og at litt skjev yrkesbalanse er prisen å betale. Jeg liker ikke å si det, men samfunnet er tross alt til stede for individene (selv om jeg ikke sjelden har litt dårlig samvittighet for at det ikke ble sivilingeniør av meg); at samfunnet "trenger" så og så mange teknologer er et underordnet perspektiv. (Dessuten, jeg har aldri hatt inntrykk av at NTNU har særlig mange ledige studieplasser på siv.ing., selv om forholdene naturligvis sikkert er annerledes på ingeniørstudiene på (jeg skulle til å si "andre") høgskoler.)
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Terje wrote:Griper litt tilbake her, jeg:
C... Det får man jo stort sett om man møter opp, muligens en D dersom man er virkelig dårlig forberedt... Sorry, folkens.
Høh. Kan hende dere medisinstudenter har en litt annen karaktervurdering enn oss. En C er en besvarelse som demonstrerer god kontroll på stoffet og gode drøftelsesevner, mens en B er en svært god besvarelse "som ligger klart over det forventede nivå" og en A er en "fremragende prestasjon som klart utmerker seg" -- altså kommer det ikke på tale å få en C bare for oppmøte, og heller ikke med dårlige forberedelser. Men hvis det er slik ståa er på medisinstudiet nå til dags? Da skal jeg passe på å få meg en fastlege med utenlandsk utdanning.
Ouch!

:)

Jeg antar at man kan si det slik: Opplevelsen av C er subjektiv. Det har denne debatten vist oss. Jeg vil imidlertid framholde at C ikke er noen "god" karakter så lenge den er rimeig gjennomsnittlig. En "god" karakter må i mine øyne være en karakter som er definitivt over snittet.
Hva er egentlig behovet for folk med master i historie? Finnes det noe reelt behov? I så fall i hvilke yrker? Det er klart det er vanskelig å regulere behovet dersom det ikke egentlig er særlig behov.
Tja, de som ikke blir lærere (omtrent halvparten, skulle jeg tro, i alle fall for en liten periode) får seg gjerne jobb innen bransjer der den humanistiske masterstudentens overlegne tekstkompetanse og prosjekterfaring kan være nyttig. For historiestudenter gjelder dette stillinger som journalister, forvaltere i offentlig og privat virksomhet, oppdragsforskning, rapportutarbeidelse, og så videre. De aller fleste får denne typen jobber nesten umiddelbart etter uteksaminasjonen, så et visst behov må det da være. Og altså et alt for stort et til at hvert universitet bare kan utdanne "en eller to" masterstudenter i f.eks. historie hvert år, slik du foreslår.
Mitt poeng (som du så glatt overså) var altså at man burde være kvalifisert for å komme inn på mastergradsstudier, og at det burde være viktigere enn hvor mange studenter man uteksaminerte. 1-2 studenter var et bilde, i tilfelle du har litt tungt for det...
Hva forskjellen mellom lærere med bachelor og de med master angår, skulle jeg tro det er opplagt. Lektoren har stort sett alltid større innsikt i stoffet de skal undervise i og i konteksten til disse, samtidig som de også har (eller i alle fall skal ha) en overlegen evne til å samle inn kunnskap og behandle og vurdere denne.


Hm... Det ideelle er jo å ha dyktige lærere i alle fag. Men vi har vel alle opplevd dårlige lærere. Også lektorer. Kunnskap innen fagfeltet er en del av det å være lærer, men den viktigste delen vil jeg påstå er evnen til å snakke med studentene. Videre er evnen til å stadig lære nye ting svært viktig.

Mitt poeng, igjen, var som sagt å heller ha skikkelig godt kvalifiserte master'e, enn å ha fullt av master'e med en C i snitt fra bacholor'n.
Urban tilværelse
Loki
Nae’blis
Nae’blis
Posts: 3334
Joined: Sat May 28, 2005 17:07
Location: I'm ... from Earth
Contact:

Post by Loki »

Ceres wrote: Jeg antar at man kan si det slik: Opplevelsen av C er subjektiv. Det har denne debatten vist oss. Jeg vil imidlertid framholde at C ikke er noen "god" karakter så lenge den er rimeig gjennomsnittlig. En "god" karakter må i mine øyne være en karakter som er definitivt over snittet.
Med andre ord har du ein oppfatning av den gjennomsnittlege studenten som ikkje-god, og av krava som blir stilt til ein gjennomsnittleg student som det samme. Som jo er greit nok, men systemet kan openbart ikkje bli designa med det i tankane. Når ein set seg ned og seier "ok, her er krava til kva ein gjennomsnittleg student i faget burde få til" så må ein naudsynleg sjå det ein så skildrar som ein god prestasjon. Elles er ein ganske hyklerisk når ein ser det for seg som det ein kan vente seg av den gjennomsnittlege studenten i faget, av den typiske personen som skal gå ut av utdanninga nokre år etter. Ein kan då ikkje lage eit karaktersystem der ein går ut i frå at gjennomsnittetstudenten som har valgt å studere faget kjem til å gjere det ikkje-godt i det. C og D er midt på treet, D er karakteren tenkt for gjennomsnittstudenten som ikkje gjer det godt i faget, C er karakteren tenkt for gjennomsnittstudenten som gjer det godt. Og så er E-F for dei som gjer det Dårleg, og B-A for dei som utmerkar seg over det som er ein normalt god prestasjon.

For å gi ein litt tøysete men forhåpentlegvis representativ dialog - dersom ein gir menneske karakter på gangen deira, så ville ikkje du akseptert at alle som faktisk kan gå får C. Dersom målet er "å gå", og nokon KAN gå, så er det ein C. Dersom dei kan gå LANGT, gå FORT, gå ELEGANT, etc, så får dei nok ein B, og om dei kan alt mogeleg slikt får dei ein A. Halter dei så får dei ein D.

Men å møte det grunnleggande målet er ein normalt god prestasjon. Ein har vist at ein kan det som ein er blitt trent i. Og det er det ein C er.

Om gjennomsnittstudenten ikkje møter eit slikt grunnleggande krav, som du let til å meine, så burde han eller ho openbart ikkje få ein C i det heile. (Som sagt er eg i mot normalfordeling.)
Obdormio wrote:Eg må stå opp og gå på skulen i morgon.

Det veit eg slett ikkje om eg er mentalt førebudd på.
WoTle wrote: Mon Oct 23, 2023 18:00Meir av dette og mindre av Lan som pissar medan Alanna ser på, takk!
Post Reply