Jeg er nå ferdig med å spise ananas, og skal derfor komme med mine argumenter for hvorfor jeg mener skolen på ingen måte setter for store krav til elevene i dag.
Skolen har masse undervisning. I hvert fag undervises det fra 2 til fem timer i uka. Med fire prøver i året, og omlag 36 uker gir dette omtrent 9 uker før hver prøve -> 18 til 45 skoletimer med undervisning før en hver prøve. Skolen er riktig nok ikke så alt for effektiv, og av disse 18 til 45 skoletimene før prøven er kanskje bare 14 - 40 funksjonelle i undervisningssammenheng. Denne tida skal brukes til å sette elevene inn i stoffet. Dette er mye tid, og en hver elev med nogen lunde oppmerksomhet bør ha med seg linjene i undervisningen herfra til å klare en tre pluss / fire minus på prøven. Dersom man får mindre enn dette stiller jeg spørsmål med hva eleven drev på med i disse 14-40 timene.
(Nå har jeg som alle andre opplevd å bli påtvunget prøver på umåtelig dårligt gjennomgått pensum, men jeg kommer til dette.)
Neste punkt på programmet er pensumet. Her må argumentasjonen min deles. For å ta for meg ungdomsskolen først... Her er det enkelte kreative fag, (håndtverk, musikk), enkelte teoretiske fag (samfunnsfag, natur og miljø, krl), enkelte språkfag (norsk, engelsk, tysk) og enkelte forståelsesfag (matte). Denne variasjonen i fag er ment å gi eleven en plattform. Her er det noe for alle og enhver om de ønsker. Når det gjelder matte så er det et fag som ikke er for alle, rett og slett, desverre mye på grunn av dårlige lærere og mangel av hjelp og oppmuntring hjemmenfra. Men: Mattepensumet på ungdomsskolen er egentlig rimelig banalt, og alle bør være igjennom det. Kanskje mestrer du det ikke, men i så fall så vet du hvor du har dine styrker og svakheter, og velger et yrkesfag på videregående. Får man en 3'er i tiende, takler man 1mx på videregående også.
Noen takler dårlig kreative fag, andre takler dårlig det å måtte lese seg til kunnskap (i tillegg til undervisningen). Men her gjelder det å bruke litt tid på skolen om man sliter. Ikke-dyslektikere har ikke noe problem med å komme seg gjennom sidene som gis på ungdomsskolen. Tid og oppmuntring fra lærere og foreldre er et stikkord. Dersom man ikke er forberedt på å legge ned litt arbeid i fag man sliter med, så kan man tenke at man kanskje skal velge å drive på med noe praktisk videre...
stefan_hoy wrote:
Klart du ikke synes det, du får jo bare 6 på skolen..for deg er den nok midt i blinken, men det synes for meg klart at skolen ikke greier å dra med seg alle som har de naturlige forutsetningene for det! Da tenker jeg ikke bare på umotiverte elever, men f.eks. på dyslektikerne, som ikke scorer noe lavere på evnetester enn andre - annet enn på å persipere skrevne ord og å matche lyd og bokstaver. Litt kjipt for dem å lese 80 sider til en prøve, sant? Blir det ikke krevd litt for mye av dem?
Jeg velger å svare på dette nå. Selv er jeg ganske så synshemmet. Jeg har i den forbindelse ofte vært i kontakt med hjelpemiddeltjenesten. På lik linje med dyslektikerne i klassen min (helt fra ungdomsskolen til siste videregående har jeg hatt dyslektikere i klassen) fått tilbud om lydbøker av pensumlitteraturen min. Jeg har alltid vært glad i å lese, og syntes lydbøkene mer var en hindring i arbeidet enn en hjelp, og kuttet derfor ut det allerede i åttende klasse. Det er imidlertid en god måte å lære på når man lærer seg å bruke den. På den måten slipper dyslektikerne å streve seg gjennom åtti sider (som du sier...)
Når det gjelder dyslektikerne så er det selvsagt vanskelig å sørge for at de holder interessen oppe. Det er viktig at lærerne er klar over diagnosen, og hva det betyr. Det er utrolig viktig å få til et godt, tosidig samarbeid mellom elev og lærer (og gjerne foreldrene også på dette stadiet (ungdomsskolen)).
Generelt sett så mener jeg at folk tar for lett på skolen i dag. Elever får for liten oppfølging hjemmenfra, og mister for fort interessen når ting går dem i mot. Heller ikke pensum på videregående er særlig vanskelig dersom man velger å jobbe med det (om man sliter). Selv brukte jeg omlag 2-4 timer i uka på lekser, stilskriving og prøvelesing. Det er alt for lite for de fleste, og jeg er heldig sånn. For å utjevne tok jeg litt flere timer enn gjennomsnittet også da. Det er viktig å jobbe i timene. Å kunne sitte to timer på ettermiddag/kvelden er imidlertid ikke noe problem for ungdom 16-19 år. Dersom man tar bort fredagen så har man da åtte timer lekselesing i uka. Legger man til tre fritimer på skolen som man bruker er man oppe i elleve timer. Det burde være nok for gjennomsnittet tror jeg. Noen vil imidlertid jobbe litt hardere for å få en litt bedre karakter enn hva de i utgangspunktet er gode for (f. eks gå fra en firer til en femmer) og da må de selvsagt jobbe.
Selvsagt er det et problem at folk detter ut av systemet slik det er i dag. Men det er ikke i utgangspunktet sikkert at det er skolens feil. Jeg sier gjerne "ja takk" til flere gode lærere, men fagene synes jeg stort sett er ok. Valgfriheten man får på vk1 er også et nyttig verktøy for å finne ut av sine egne interesser og begrensninger. (Når det er sagt så har jeg mine egne ønsker til hvordan vk1 og 2 burde sett ut ideelt sett, men det er en annen diskusjon). Jeg synes det er viktig at ungdom møter utfordringer og lærer seg å mestre det. Vi skal møte begrensninger, og vi skal sprenge barrierer.
Og dersom man går ut av videregående med et snitt på tre så har man enten ikke vært særlig ivrig på å lære da man gikk der, eller så egner man seg ikke særlig godt til en universitetsutdannelse, synes jeg. Dersom man strever såpass med vk1+2, da blir nok universitetet også en eneste stor kamp for å holde hodet over vann, og kanskje skal man heller bli hjepepleier. Det er et flott yrke, og krever noe helt annet av et menneske enn hva en teoretisk utdannelse gjør.
Jeg tror jeg skal slutte her nå... Jeg har nok skrevet for mye allerede. Bare fire-fem stykk gidder nok å lese alt dette...
Men jeg mener man absolutt må lære opp dyslektikere (som andre) i engelsk, bare at med det nåværende opplæringssystemet vil det, i dette tilfellet, være for vanskelig, og dermed stiller skolen et for høyt krav.