The Pattern

Kort og godt, hva er din yndlingsscene fra WoT bøkene?

Hvis jeg skal trekke fram bare en lander jeg på Rands ferd tilbake i tid i "glasspirene" i Rhuidean, TSR kap. 25 og 26. Helt fantastisk lesing; gripende, informativt og meget interessant på samme tid. Han bevitner Legendenes Alders fall og treffer til og med den Grønne Mannen, nymen Someshta i samme slengen - og dette er bare to høydepunkter blandt veldig mye annet.

På toppen av dette leser vi om Muradins fall og Rands egen seier. Kort sagt den beste sekvensen i WoT serien til nå.

(Til dere som mener en scene i KoD er den beste hadde det vært fint om dere brukte spoiler i det innlegget )

Scenen der de renser Sadin i Vinterens Hjerte liker jeg. Masse kaos og forvirring. Når man er ferdig med den kan man nesten ikke vente for å se hva som skjer

Dumais wells kanskje, første som slo meg.

Scenen når Moiraine dytter Lanfear inn i ter'angrealen, og oppstyret før og etter er kjempebra.

Alt for vanskelig for min del.. Men i tillegg til de som er nevnt over suns jeg det var ulidelig spennende når jeg som fersk "wotter", leste om trollokene som stormer Emondsmark. Det var der jeg først blei frelst.

Vel, det er for mye å velge i egentlig, men av de jeg kommer på i farta er det vel kanskje Dumais Brønner og renselsen ja... Og mye av starten på Perrin/Faile er ganske bra.

Hehe... Den første scenen som slår meg er når Mat banker Gawyn og Galad i tårnet. Det er rett og slett herlig! Men den er ikke egentlig særlig dyp... Kanskje jeg burde finne en annen yndlingsscene. De dere har nevnt ovenfor er alle ganske gode. Veldig gode faktisk, men det er to scener fra KoD som fortjener å bli nevnt, en som har Nynaeve i hovedrollen, og en med Mat og Tuon. Samt at jeg savner terjes yndlingsscene, The Last Stand.

Det er vanskelig å velge bare en scene. KoD er den boka som står nærmest meg i tid, og ergo den som henger best ved. Det var flere virkelig gode sekvenser i denne boka.

En annen veldig veldig artig scene er da Rand og Elayne endelig blir "ett," og Min må gjøre hva hun kan for å unngå visse ting... (Håper dette er diffust nok til at ingen vil skyte meg for mangel på spoilertag.)

Jeg synes rett og slett dette var et himle vanskelig spørsmål! En yndlingsscene...

*tenke tenke*

Jeg tror jeg liker aller best en scene i bok tre da Rand har sverdet og ser en død jente og prøve å vekke henne til live. Det er en uendelig sår scene.

En annen veldig veldig artig scene er da Rand og Elayne endelig blir "ett," og Min må gjøre hva hun kan for å unngå visse ting... (Håper dette er diffust nok til at ingen vil skyte meg for mangel på spoilertag.)

Difust nok til at jeg ikke skjønte hva du mener, og jeg har lest Winters Heart 3 ganger.

Vel hun snakker kanskje om da de tar Rand som vokter og Elayne ber Rand om å bli natten........

jeg tok den

tja. the last stand. utrolig fin.
andre jeg liker av en eller annen rar grunn, er hele den greia med Egwene og Perrin, fra de møter ulvene, til de blir redda av moi og gjengen.

Jeg skjønte at det var når Rand hjalp Elayne å kneppe opp knappene, og mere til. Det var helst den andre delen jeg lurte på, med Min. Det kunne jo selvsagt være at hun måtte drikke for å unngå å dele opplevelsen.

Anngående Perrin og Egwene i tEofW så likte jeg ikke den delen noe særlig.

Ceres wrote:Hehe... Den første scenen som slår meg er når Mat banker Gawyn og Galad i tårnet.

Trodde du var forelska i Galad jeg

Ceres wrote:Jeg tror jeg liker aller best en scene i bok tre da Rand har sverdet og ser en død jente og prøve å vekke henne til live. Det er en uendelig sår scene.

Enig. Det er en veldig, veldig trist scene. Topp 5 her i gården.

Faile wrote:andre jeg liker av en eller annen rar grunn, er hele den greia med Egwene og Perrin, fra de møter ulvene, til de blir redda av moi og gjengen.

Synes ikke denne er så kjempebra? Det beste med den sekvensen er når Raen forteller, TEotW, kap 25:

Raen relates that in the spring two years ago a band of Tinkers were in the Aiel Waste. A band of Maidens were fighting in the Blight and were followed back by Trollocs who killed all but one. The Tinkers found her and she told the Seeker, "Leafblighter means to blind the Eye of the World, Lost One. He means to slay the Great Serpent. Warn the People, Lost One. Sightburner comes. Tell them to stand ready for He Who Comes With the Dawn. Tell them..."3 then died.

En utrolig god peker på hva vi har i vente Resten synes jeg ikke er så mye å flagge for.

jeg liker den biten. kan vel egentlig ikke gi en altfor god forklaring på hvorfor men... er noe med stemningen jeg liker, også falt jeg jo helt for hvitkappene fra første stund av.

Kjetil wrote:

En annen veldig veldig artig scene er da Rand og Elayne endelig blir "ett," og Min må gjøre hva hun kan for å unngå visse ting... (Håper dette er diffust nok til at ingen vil skyte meg for mangel på spoilertag.)

Difust nok til at jeg ikke skjønte hva du mener, og jeg har lest Winters Heart 3 ganger.

Jepp, det har med Mins drikking og gjøre. Jeg er rett og slett veldig glad i en hel del av de scenene der det ikke ligger så himla mye dypt under, bare herlig humor.

Og jeg er da ikke forelsket i Galad? Om noen så ville jeg valgt Lan. Desverre har ikke Lan de alt alt for store scenene enda. De med Nynaeve er jo herlige, men de henger ikke så alt for godt ved. Han har også en scene sammen med Moiraine der de sitter og snakker og Moiraine er redd for hva Nynaeve har gjort med steinmuren hennes. Det er en ganske fin scene.

Men denne tråden var altså beste scene. Sorry for at jeg utbroderer.

Ceres wrote: Han har også en scene sammen med Moiraine der de sitter og snakker og Moiraine er redd for hva Nynaeve har gjort med steinmuren hennes

Hehe. Steinmur... Veldig morsomt hvis en ikke veit hva det handler om.