The Pattern

En bok av Martin, og Lisa Tuttle.

Noen som har lest eller hørt noe om den?

Har lest litt i den, og den virker veldig bra;
For once you have tasted flight you will
walk earth with your eyes turned skyward;
for there you have been,
and there you long to return.

Leonardo Da vinci

Strålende slutt, ellers ikke mye å skryte av. Bare for å ha det sagt...

Stakkars deg, er det ingen som bryr seg om boka? Jeg har aldri hørt om den, men tittelen hørtes jo grei ut

Men jeg spurte bare for at jeg ikke hadde lest den, og etter jeg hadde lest den ville jeg bare fortelle om den

Men som sagt er det ikke mye å skryte av, selvom jeg holdt på å grine i slutten

Hvis man blir såpass følelsesmessig engasjert er den vel verdt å lese bare på grunn av slutten... Vi leste en roman i norsken, og hele bokas handling tok sted på mer eller mindre én dag, hvor moren og faren til ei jente som hang seg fortalte om hvordag livet deres hadde vært før og hvorfor hun kanskje kunne ha gjort det. Relativt kjedelig. Men allikevel begynte jeg å gråte da jeg leste siste side, så den kan vel kalles bra selv om det meste av boka var litt ...kjedelig.

Litt negative ting om boken; den motsier seg selv som eks, hovedpersonen tenker noe slik som vi kommer aldri til å ble venner noen sinne, det er for stor forskjell, og så blir de venner. First I thought that we were going to become lovers, but now that I know his past it will never happen, tolv sider senere...

Veldig lett å legge merke til at det er to forfattere da den går opp, og ned i skrive måte. Håper bare at det ikke er Martin som har punktum hver tredje ord

Men som sagt så er det gode deler.

Hehe. Da frister det ikke så mye å lese den... Uansett er man opptatt med å lese WoT

Wolfbrother wrote:Litt negative ting om boken; den motsier seg selv som eks, hovedpersonen tenker noe slik som vi kommer aldri til å ble venner noen sinne, det er for stor forskjell, og så blir de venner. First I thought that we were going to become lovers, but now that I know his past it will never happen, tolv sider senere...

Eh, hvordan er dette selvmotsigelser? Hender det seg aldri at du tenker at noe aldri vil skje, men så skjer det likevel? Dette hørtes strengt tatt mer ut som en klisjé enn som en selvmotsigelse...


Uansett, jeg prakka denne boka på søstra mi for et år sida, siden hun villa ha fantasy uten så mye vold. Jeg hadde ikke lest den, men den så bra ut for henne. Tror dog ikke hun syntes for godt om den, all den tid hun aldri har kommet lengre enn halvveis, og den har tilbrakt de siste 8-9 månder i en bladhaug ved siden av en do...