BWB - synsing rundt
Posted: Sat Aug 19, 2006 9:09
På høy tid å diskutere litt rundt BWB, eller The World of Robert Jordans Wheel of Time.
Leste denne boken nylig, med ganske høye forventninger siden den ofte blir henvist til i diskusjoner rund WoT.
Ble jeg ørlite skuffet? Tja..
Mitt første, og største, ankepunkt mot boken må være illustrasjonene. De er, som andre illustrasjoner til serien, ikke WoT verdig. Nå skal jeg ikke dvele ved bokomslagene igjen (nr 1 - 6 er representert i boken), men heller konstatere at de holder et meget anstendig nivå ift. de andre illustrasjonene i boka. Jeg er målløs.
Mitt andre ankepunkt er den svært så journalistiske stilen Jordan ikler seg når han "intervjuer" en Aes Sedai og en Asha'man om hvordan det er å lede kraften. Synes det virker tullete og lite autentisk - ikke selve beskrivelsen, men snarere at en Aes Sedai skulle la seg intervjue til slikt. Men hva vet vel jeg?
Det er blitt poengtert at boken er skrevet av en person i den tredje alder, i årene serien utspiller seg, og dermed ikke er helt korrekt. Det er for så vidt greit siden serien i noen grad spiller på å avsløre mer og mer fra fortiden. Likevel finner jeg dette noe feigt av Jordan; det virker litt som om han bruker det faktum at boken ikke er helt autentisk som et forsvar mot alle fans av serien som finleser bøkene og arresterer ham om de finner motsetninger i dem.
Om boken hadde fått et noe mer leksikalsk preg over seg, og samtidig beholdt den fortellende formen tror jeg den også hadde blitt mer interessant.
Men interessant er den jo. Å lese om de fortapte er jo en fryd, og AoL seksjonen, borehullet, kollapsen, krigen og til slutt ødeleggelsen er flott lesing - selv om den bygger på halvbrente og smuldrede dokumenter.
Også seksjonen om Arthur Haukevinge er flott.
Noen andre synspunkter på boken?
Leste denne boken nylig, med ganske høye forventninger siden den ofte blir henvist til i diskusjoner rund WoT.
Ble jeg ørlite skuffet? Tja..
Mitt første, og største, ankepunkt mot boken må være illustrasjonene. De er, som andre illustrasjoner til serien, ikke WoT verdig. Nå skal jeg ikke dvele ved bokomslagene igjen (nr 1 - 6 er representert i boken), men heller konstatere at de holder et meget anstendig nivå ift. de andre illustrasjonene i boka. Jeg er målløs.
Mitt andre ankepunkt er den svært så journalistiske stilen Jordan ikler seg når han "intervjuer" en Aes Sedai og en Asha'man om hvordan det er å lede kraften. Synes det virker tullete og lite autentisk - ikke selve beskrivelsen, men snarere at en Aes Sedai skulle la seg intervjue til slikt. Men hva vet vel jeg?
Det er blitt poengtert at boken er skrevet av en person i den tredje alder, i årene serien utspiller seg, og dermed ikke er helt korrekt. Det er for så vidt greit siden serien i noen grad spiller på å avsløre mer og mer fra fortiden. Likevel finner jeg dette noe feigt av Jordan; det virker litt som om han bruker det faktum at boken ikke er helt autentisk som et forsvar mot alle fans av serien som finleser bøkene og arresterer ham om de finner motsetninger i dem.
Om boken hadde fått et noe mer leksikalsk preg over seg, og samtidig beholdt den fortellende formen tror jeg den også hadde blitt mer interessant.
Men interessant er den jo. Å lese om de fortapte er jo en fryd, og AoL seksjonen, borehullet, kollapsen, krigen og til slutt ødeleggelsen er flott lesing - selv om den bygger på halvbrente og smuldrede dokumenter.
Også seksjonen om Arthur Haukevinge er flott.
Noen andre synspunkter på boken?