The Pattern

Så jeg har fått skrivesperre på essayet mitt om lykke, og tenkte jeg skulle få igang en diskusjon her som kanskje kunne få ordene til å strømme ned på arket.




Er det mulig å definere lykke? Kan lykke være forskjellige ting? Er det i det hele tatt mulig å oppnå lykke om man tenker på det som en tilstand? Hva skiller setningene "Lykke til," og "Jeg er lykkelig"? Finnes det noe som "øyeblikkslykke"?

Ver så god, ordet er deres

Lykke. Hva er nå egentlig Lykke? Dette underlige ordet som består av tre konsonanter? Blir man lykkelig av konsontanter? Er det derfor det er flere konsonanter enn vokaler i ordet? Lykke. Smak på ordet. Ligner litt på lyrikk. Blir man glad av lyrikk? Blir man Lykkelig av lyrikk? Ett dikt om Lykke. Hvordan hadde det blitt?

Jeg er Lykkelig, jeg er glad.

Dette er knapt nok ett dikt, men ut ifra definisjonene på kunst i dag, kan noen få ord på ett ark være kunst, og ergo, lyrikk. Lykkelig lyrikk. Man blir da virkelig Lykkelig av slikt? Men så har man andre igjen. Dikt altså:

Jeg er ikke Lykkelig, jeg er ikke glad.

Plutselig blir Lyrikken Ulykkelig. Men Ulykke er da også en del av lyrikken. Og Lykken. Ulykke og Lykke. Hører sammen. Den eneste forskjellen er en vokal. Og plutselig ligger det likt mellom vokaler og konsonanter. Like mange. Ulykkelig tall. 50/50 altså.

Lykke til. Lykke til hvem? Meg? Reisen? Kaffekoppen? Det jeg skriver? Det jeg skriver og meg? Og kaffekoppen i samme slengen?

Jaja, jeg blir Lykkelig av å skrive jeg.

(Hva er ett essay forresten?)

Takk

(det du skrev, mer eller mindre Om du hører på radioen innimellom hører du kanskje kåserier: en fyr som leser opp meningene sine om noe som er aktuellt. Er som et essay, bare muntlig.)

Moiraine Sedai wrote:Takk

(det du skrev, mer eller mindre Om du hører på radioen innimellom hører du kanskje kåserier: en fyr som leser opp meningene sine om noe som er aktuellt. Er som et essay, bare muntlig.)

Det er vel ikke helt korrekt... Et essay er en sakprosa tekst som tar for seg et tema. Dette KAN gjøres på en underholdende måte, men da kalles det gjerne for et kåseri.

Søkte i ordboken, og dette kom opp:

lykke lykka el. -n (norr lykka, lty (ge)lucke 'skjebne; lykke')
1 skjebne, tilfeldighet prøve l-n / er l-n god, rekker vi toget
2 god skjebne, hell fiskel-, vinnerl- / ha l-n med seg / bedre l- neste gang! / det var en l- at skredet gikk bortenfor husene / til all l- heldigvis, som vel var / gjøre l- hos publikum ha suksess / l-n var bedre enn forstanden / l- på reisen! god reise!; ofte iron: jeg er likeglad, det samme kan det være / i ønsker: til l- (med dagen, konfirmanten)! gratulerer! / l- til! godt ønske for en som skal begynne med noe
3 gode levekår jordisk l-
4 dyp og varig følelse av glede og velvære finne l-n / stråle av l-

Det er definert her... Er dere enige i det som står?

Jeg tror ikke lykke kan defineres.
Ihvertfall ikke følelsen lykke.. Fiskelykke er noe helt annet.
Et menneske har flere tusen emosjoner, vi har bare ikke ord på alle følelsene våre. Hvis man spør noen om hvordan de har det, svarer de som oftest bra eller dårlig.. Men du føler ikke likt hver gang du sier at du har det bra. Hvilken følelse er lykke? Er lykke en følelse eller bare at man er veldig, veldig glad? For hvis lykke er en følelse må den ligge helt på toppen av alle glad-følelsene.
Det jeg alltid har lurt på er hva en fotballspiller føler når han er med på å vinne VM. Jeg har ihvertfall lyst til å bli så glad en dag.. For hva er det som får voksne menn til oppføre seg sånn på direktesendt TV verden over?
Det jeg alltid har tenkt er lykke, er når alt er perfekt. Når alt er herlig ned til hver minste detalj, eller ihvertfall de detaljene man legger merke til når man er så glad..

Lykke for meg ligger i enkle gleder snarere enn viktige begivenheter. Det å legge seg til i sofaen med en god bok, en kopp te og total stillhet kan få en til å føle et fantastisk velbehag som jeg på mange måter vil kalle for lykke.

3 gode levekår jordisk l-

Hva med å spinne rundt denne? Litt om the American Dream osv?

Lothair Mantelar wrote:

Moiraine Sedai wrote:Takk

(det du skrev, mer eller mindre Om du hører på radioen innimellom hører du kanskje kåserier: en fyr som leser opp meningene sine om noe som er aktuellt. Er som et essay, bare muntlig.)

Det er vel ikke helt korrekt... Et essay er en sakprosa tekst som tar for seg et tema. Dette KAN gjøres på en underholdende måte, men da kalles det gjerne for et kåseri.

Heller ikke korrekt. Ikke i foelge norsken paa videregaaende, i hvert fall. Her er kaaseri noe som er ment for muntlig framfoerelse. Essay er kun noe skriftlig. Det har med spraaket aa gjoere. Dersom noe er ment for muntlig framfoerelse er det lurt aa bruke et muntlig spraak i teksten man skriver (les - til eksamen). Gjerne ha noen ufullstendige setninger, sleng eller liknende. Et essay er ment aa vaere en skriftlig framfoerelse av saken, og spraaket her maa derfor vaere mer skriftlig, med fullstendige setninger og et godt spraak.

I tillegg er humor et veldig mye brukt virkemiddel i baade kaaseri og essay. Ironi er ofte maaten budskapet blir levert paa. Dersom man skriver et essay uten ironi eller latterliggjoerelse er det i praksis veldig lite eller ingenting som skiller essayet ditt fra en saakalt artikkel. Med det kan du bomme paa oppgaven, og faa svaert saa daarlig karakter paa oppgaven (les - til eksamen).

Men jeg har forstaatt at det ikke er paa det nivaaet dere skriver...?

Jeg prøvde meg på en egen definisjon av lykke en gang, og kom fram til følgende: "Aksept av egen livsituasjon."

Denne definisjonen er langt fra perfekt, men den gir rom for individuelle tolkninger, samt en viss grad av relativisme, uten at den nødvendigvis blir reaksjonær. I tillegg er den temmelig absolutt, i og med at den beskriver en konkret livssituasjon: Den du er fornøyd med.

Det er naturligvis mulig å akseptere livssituasjonen sin uten å være lykkelig, men på det tidspunktet da du slutter å strebe etter noe bedre innrømmer du jo på en måte at du har det greit. Så lenge du ikke gir opp fordi det er umulig for deg å forbedre livssituasjonen din, da, men da blir du jo tvunget til å akseptere den situasjonen du lever i, og ufrivillig aksept... ikke akkurat gyldig.

Kinkig emne; Platon sa noe glupt om det i "Staten", men jeg gidder ikke lete det fram.

Det er då mange som har det jævlig og aksepterer smerten, det betyr ikkje at dei er lukkelege. Det betyr at dei har det greit nok, men "greit nok" er ikkje lukke, så eg føler den definisjonen din redefinerer konseptet til å bety noko anna.

Ja, det er noen av problemene med den. Til syvende og sist er vel "aksept av egen livssituasjon" ikke noe annet enn nettopp det: "aksept av egen livssituasjon".

Ren lykke er.....NÅR DU BLIR GLAD OG ER LYKKELIG!!
Eg for min del synes det var det beste svaret på denne tråden!
Mitt beste svar altså...

Lukke er når du er lukkeleg?






Kom an.

Har de høyrd om han som ikkje var den skarpaste skeia i klassa?

Han kom på eksamen, utan å ha lest nokon ting på forberedinga.
Oppgåva var:

Kva er latskap?


Han svara:

"Latskap

Dette er latskap."

Og så gjekk han.



Han fekk 6 blank i karakter.