The Pattern

Med litt hjelp har jeg kommet fram til at livet er en drøm. Eller at livet er ein draum. Det høres utrolig mye bedre ut. Men uansett, livet er en drøm.

Skapelsen og slutten
Når ett individ i en "overordnet" verden sovner, drømmer det. Ikke dermed sagt at det former ett liv hver gang. For at ett liv skal formes, må det selvfølgelig skje noe på forhånd. Nemlig det alle starter med. En orgasme. Med andre ord -- Hver gang ett overordnet individ sovner med ett salig smil og en orgasme, blir en av oss skapt.

Videre er det også sannsynlig at de fleste av oss er skapt av kåte tenåringer, gamle griser og -- husmødre.

De som skaper ett individ med en orgasme idet de sovner, begynner da ett nytt liv. Livet til en ny person.

Og så fort man våkner dør karakteren ens.

Og neste natt er det bare å fortsette på igjen.

Livslengde
Noen sover lenge, andre sover kort. Noen dør av abort, noen dør i ulykker når de er 20, noen dør av kreft når de er 40, atter andre igjen sovner stille inn mellom 80-100. Og masse variasjoner innimellom her selvfølgelig. Alt varierer ut ifra sovevanene, og hvor god tid de forskjellige har.

Hva som bestemmer livene
Det som bestemmer livene til disse "karakterene", er selvfølgelig drømmeren. Drømmeren tenker seg kanskje liv den selv ville likt å levd (Hollywodd-fruenes intriger for enkelte husmødre, den enkle tømmerkoia for den travle forrettingsmanne), livet den lever selv, eller rett og slett noe helt annet. Bare for å prøve det liksom. For noen er det kanskje naturlig å la karakterene bli noe stort, for andre igjen vil de prøve å være noe helt anonymt. Eller sleskt kanskje, som advokater.

Se så, det ble ikke så mye som jeg hadde tenkt meg først, men send inn forslag og spørsmålstegn med tilhørende setninger. Og kritikk.

Skjønner ikkje heilt kva du vil ha feedback på... som filosofi å rekne er den heller uoriginal, dei fleste som har interesse av sånt har vel vore innom dei tankene der i løpet av ungdomsskulen (eg har i alle fall). Om du meinar presentere det som ein idè til ei bok eller liknande, tja, då må eg nesten sjå plottutkast og sånt før du får tilbakemelding, men det kan jo bli interessant, det.

Neida, det er ikke noe bok eller noe sånt, men jeg hadde håpet noen kunne plukke sunn hele sulamitten for meg og derved få til en diskusjon.

Bok. Æsj, tar lang tid det.

Og forresten, LM insisterer på at han har halve æren (+-) for teorien, så nå vet dere det.

Jeg tror dette bare er en liten del av nasjonalromantikken, som har komt opp igjen. Dessuten så tror jeg ikke alle sovner med et smil om munnen, (egne erfaringer), og heller ikke at et hvert liv blir skapt med en orgame.

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen med denne tråden...

Princess wrote:Jeg tror dette bare er en liten del av nasjonalromantikken, som har komt opp igjen. Dessuten så tror jeg ikke alle sovner med et smil om munnen,

Slett ikke, men har man først fått en orgasme smiler man gjerne også.

Princess wrote:og heller ikke at et hvert liv blir skapt med en orgame.

Igjen, det er derfor kun folk med orgasme idet de sovner/ under søvnen som skaper liv.

Princess wrote:Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen med denne tråden.

Til himmelen? Eller Helvete? Eller rett og slett til diskusjonsland.

Sauegjeteren wrote:

Princess wrote:Jeg tror dette bare er en liten del av nasjonalromantikken, som har komt opp igjen. Dessuten så tror jeg ikke alle sovner med et smil om munnen,

Slett ikke, men har man først fått en orgasme smiler man gjerne også.

Handler alt om orgasmer her eller?

Sauegjeteren wrote:Neida, det er ikke noe bok eller noe sånt, men jeg hadde håpet noen kunne plukke sunn hele sulamitten for meg og derved få til en diskusjon.

Tja, eit åpenbart motargument til denne settinga er jo spørsmålet kvifor så ufatteleg mange fleire vel å drøyme vanlege - eller til og med forjævlige - liv enn det motsatte.

Atter et annet motargument kan være å sette denne teorien opp mot dagens oppfatning av hvordan dette fenomenet foregår, og så benytte Occams Razor...

Loki wrote:

Sauegjeteren wrote:Neida, det er ikke noe bok eller noe sånt, men jeg hadde håpet noen kunne plukke sunn hele sulamitten for meg og derved få til en diskusjon.

Tja, eit åpenbart motargument til denne settinga er jo spørsmålet kvifor så ufatteleg mange fleire vel å drøyme vanlege - eller til og med forjævlige - liv enn det motsatte.

Har du hørt om mareritt noen gang Loki? "Åh, jeg hadde den jævlige drømmen i natt, jeg drømte at jeg var en stoffmisbruker." "Virkelig? Jeg også. Jeg elsket det."

Og skapningen trenger da ikke ha samme måten å leve på ellers som vi. De kan for eksempel være konstruert for å drømme ganske ordinære liv.

Terje: Jeg forsto ikke ett kvidder av det du skrev.

Dersom dei er konstruert for å drøyme ordinære liv, kva grunn har du for at dei andre skal drøyme meir behagelege liv eller ha mareritt? Det einaste du gjer her er jo å flytte alle eksistensielle spørsmål eit hakk til venstre, du forklarer ingen verdens ting - alle spørsmåla folk vil ha om eksistensen vil berre gjelde eit anna univers der folk drøymer dette i staden for å gjelde dette direkte. Kvar er vinsten?

Loki wrote:Dersom dei er konstruert for å drøyme ordinære liv, kva grunn har du for at dei andre skal drøyme meir behagelege liv eller ha mareritt?

"Ordinært" i den forstand at det ligner på det vi lever. Om de drømmer at de er Britney Spears eller Ola Nordmann betyr ikke stort, det er fortsatt relativt "ordinært". Og hvem har vel ikke drømt om å slå seg opp. Og faktisk klart det? (OK, to forskjellige ting, men noen har klart det også.)

Loki wrote: Det einaste du gjer her er jo å flytte alle eksistensielle spørsmål eit hakk til venstre, du forklarer ingen verdens ting - alle spørsmåla folk vil ha om eksistensen vil berre gjelde eit anna univers der folk drøymer dette i staden for å gjelde dette direkte. Kvar er vinsten?

Gevinsten er rett og slett at alt vi trenger å bekymre oss for, er om "vi" snart våkner, og så kan vi grupble videre derifra.

For ei suppe piss.

Kjetil wrote:For ei suppe piss.

Det var også en måte å si det på.

Men LilleBæ( )
Jeg syns det er en fasinerende teori. Har tenkt masse på den når jeg var litt yngre faktisk. Men kan ingen gode argumenter for eller mot da, så enkli burde jeg bare holde kjeft! men det vil jeg ikke.
Syns som sagt det er en kul teori

Sauegjeteren wrote:

Loki wrote: Det einaste du gjer her er jo å flytte alle eksistensielle spørsmål eit hakk til venstre, du forklarer ingen verdens ting - alle spørsmåla folk vil ha om eksistensen vil berre gjelde eit anna univers der folk drøymer dette i staden for å gjelde dette direkte. Kvar er vinsten?

Gevinsten er rett og slett at alt vi trenger å bekymre oss for, er om "vi" snart våkner, og så kan vi grupble videre derifra.

Tøv. Om eg til dømes fell i trappa og brekker begge føtene i morgon så vil det følest jævlig vondt. Om det berre er ein draum eller ei er irrelevant så lenge eg oppfatter det som verkeleg. Ergo er det like mykje å bekymre seg for uansett om livet er verkeleg eller ei.

Loki wrote:

Sauegjeteren wrote:

Loki wrote: Det einaste du gjer her er jo å flytte alle eksistensielle spørsmål eit hakk til venstre, du forklarer ingen verdens ting - alle spørsmåla folk vil ha om eksistensen vil berre gjelde eit anna univers der folk drøymer dette i staden for å gjelde dette direkte. Kvar er vinsten?

Gevinsten er rett og slett at alt vi trenger å bekymre oss for, er om "vi" snart våkner, og så kan vi grupble videre derifra.

Tøv. Om eg til dømes fell i trappa og brekker begge føtene i morgon så vil det følest jævlig vondt. Om det berre er ein draum eller ei er irrelevant så lenge eg oppfatter det som verkeleg. Ergo er det like mykje å bekymre seg for uansett om livet er verkeleg eller ei.

Helt enig. Det er like ille å oppleve det som å drømme det så lenge det er/føles virkelig.

EDIT: "til dømes" betyr for eksempel, ikke sant? Blei litt usikker nå...