The Pattern

Hva jeg synes om Jordan, går frem av innleggene mine i den tråden Terje viser til litt lenger opp her. Før utgivelsen av KoD var det en del snakk om at det var den første WoT-boka på en stund som skulle gjennomgå full redaksjonell bearbeidelse. Man skulle jo tro at det ville resultere i en strammere bok, men jeg må si at jeg ikke har merket noe til det. Det er akkurat som før. Mitt største ankepunkt når det gjelder Jordan er det repetitive språket og de uendelige beskrivelsene av uvesentlige detaljer. Dette er absolutt til stede i KoD også. Her er et (skrekk)eksempel (med mine uthevinger):

"The large sitting room was dark when she walked in, but she channeled to light the mirrored stand-lamps against the dark-paneled walls, and the kindling of the fires neatly laid on the facing hearths. Then she took a seat in one of the low-backed chairs around the scroll-edged table and released saidar again."

Dette grenser nesten mot det parodiske, synes jeg, men det er ikke engang et ekstremt eksempel. Det er ikke rart at bøkene blir lange når han tydeligvis er ute av stand til å nevne en eneste gjenstand uten å føye til et adjektiv. Hadde bøkene tapt noe om han hadde kuttet ut halvparten av disse adjektivene? Tvert imot, spør du meg. Er det virkelig nødvendig å fortelle oss at gulvlampene er utstyrt med speil hver bidige gang han nevner dem?

Jeg vet at mange liker detaljer, men ærlig talt ... Nåvel, bare et lite hjertesukk fra meg.

Tidshjulet bøkene er noen av de beste jeg har lest, for ikke å si de beste. Robert Jordan kan måle seg med hvem som helst, og etter min mening slår han alle fantasyforfattere ned i støvlene. "Ja, til og med Tolkien!"

Nafanua wrote: "Ja, til og med Tolkien!"

Det vil jeg overhodet ikke si. Det er jo lov til å like historien i Tidshjulet bedre enn den i Ringenes Herre, men Tolkien er av bedre kvalitet enn Jordan.

Er det vel, jeg liker Jordan bedre enn Tolkien, og jeg er ikke altfor glad i WoT heller.

Er det vel hva da?
Jeg tenkte mest på alle de gangene jeg har rullet forbi Mortens endeløse kritikker av Jordans skivemåte. Jeg liker også Jordan, men Tolkien er som sagt litt mer kvalitet. Og hvordan kan man like Jordan bedre enn WoT? Jordan ER WoT.

Hvordan? Kjempeenkelt, det handler om smak, ikke en engelskkonkuranse. Jeg synes LotR er kjedelig.

Kjetil wrote: ... ikke en engelskkonkuranse. .

Er det ikke?
Men nå vrir du dette til å bli en Ringenes Herre Versus Tidshjulet diskusjon. Jeg ville bare protestere mot Nafanuas utsagn om at Jordan banket alle ned i støvlene.

Du som begynte :=)

hehe, joda.. men du skriver at du syns tolkien er bedre en twot, kan du forklare nærmere? på hvilken måte`? kanskje vi kan komme til enighet

Nafanua wrote:Tidshjulet bøkene er noen av de beste jeg har lest, for ikke å si de beste. Robert Jordan kan måle seg med hvem som helst, og etter min mening slår han alle fantasyforfattere ned i støvlene. "Ja, til og med Tolkien!"

For å kunne påstå at Jordan slår alle fantasyforfattere ned i støvlene så må man ha lest nesten, om ikke all fantasy noen gang utgitt. Jeg regner med at du ikke har gjort det, Nafanua (Hvilke forfattere har du lest?) ... Du kan gjerne si at Jordan er den beste du har lest hittil

Når det kommer til selve påstanden har jeg lyst til å la være å argumentere mot den, da den er så surrealistisk at jeg ikke kan skjønne hvordan folk kunne mene det. På hvilke måter er WoT bedre enn LotR? Har den en bedre historie? Er den bedre skrevet? Jeg kan ikke tenke meg en eneste ting som Jordan gjør bedre enn Tolkien gjorde.

Før jeg tar fram kjøttøksa, Nafanua, hadde jeg ønsket å høre hvorfor du mener WoT er bedre enn LotR. Og ikke bare si at du syntes LotR er kjedelig - det er en alt for tynn begrunnelse.

Hva Jordan gjør bedre enn Tolkien:

Gir innblikk i tankegangen til folk.
Har en meget detaljert verden.
Bygger opp en mer kompleks verden
<sett inn eget forslag her>

Hvor Tolkien bare forteller en ganske døll historie, skaper Jordan spenning, forventninger, overaskelser.

Det mest overaskende i Ringenes Herre er jo forøvrig at Gollum lurer de inn i en felle, hvem så det komme?

Det er første innlegget mitt i denne tråden. Grunn: Vi har da diskutert dette minst en gang før. Antakeligvis flere. Og jeg har sagt alt jeg egentlig trenger å si, men jeg kan vel gjenta meg også, for den sags skyld. (For the kids sake).

Jeg har WoT som en av mine yndlingsserier. Jeg har fulgt den i årevis, helt siden starten, og jeg elsker å fordype meg i bøkene straks de kommer ut. Jeg kan lese 20 timer i døgnet uten problem. Og jeg gleder meg til neste straks den forige er fullført.

Men det er ikke kunst. Det er litt som å se en tv-serie man liker godt. Man blir glad i karakterene og føler seg noe delaktig i situasjonene. Men for min del er bøkene ikke gode nok til at de tåler gjenlesing eller nøye gjennomganger. Og da sier det seg selv at jeg innser at det ikke er snakk om kvalitet av dimensjoner. Missforstå meg ikke, jeg synes det er gode bøker, men det finnes langt bedre kunstverk.

Enkelte av scenene og karakterene er veldig tegneserie-aktig beskrevet. De er en-dimensjonale og flate. Man vet hvor man har dem. Dette gjelder alle karakterene i noen grad, men som nevnt ovenfor (av de fleste) spesielt Nynaeve. Men til en viss grad klarer han noen ganger å bruke språket til å beskrive miljøet rundt på en herlig måte. Andre ganger basker han rundt i lange beskrivelser av kjoler og andre uvesentligheter. Men han klarer i stor grad å holde oppmerksomheten min ved å bygge opp gode plott fra flere forskjellige karakterers synspunkt og sveise de sammen mot slutten. Samt gjøre det spenende til neste bok. I en annen post her på forumet diskuterte to gutter noe om at det var det med plottet som alltid var vanskelig når man skulle skrive, ikke karakterene og settingen. Plottet er godt i RJs bøker. Men etterhvert er plottet hans blitt større enn hva han kan hente inn. Spørsmålet er om han noen sinne vil klare å avslutte.

Forskjellen på det han har skrevet i WoT og hvordan han skrev i Conan er ikke så alt for stor, men i WoT er karakterene mer sympatiske, mindre stereotypiske (tro det eller ei), og miljøet vakrere beskrevet. RJ holder seg også unna erotiske beskrivelser (til en viss grad, er en forsaken som har noe på gang noen ganger, men utenom det er det kun hinting og rødming og pillowfriends og kjærlighet). Jeg liker det. Det er tortur, men det er lite pisking av naken Paks (siden du nevnte Sagan om Paksenarion, Loki) eller nedgraving av gutter i sanden og slikt.

Men som sagt, jeg har sagt dette før.

Sauegjeteren wrote:Hva Jordan gjør bedre enn Tolkien:

Gir innblikk i tankegangen til folk.
Har en meget detaljert verden.
Bygger opp en mer kompleks verden
<sett inn eget forslag her>

Om en forfatter gir innblikk i en karakters tanker eller ikke kommer jo selvsagt an på hva forfatteren prøver å formidle. Noen bruker dialog til å framstille en karakter, andre bruker sidevis med avsnitt der tankene skildres painstakingly sakte. Tolkien gir innblikk i tankegangen til karakterene sine og han gjør det på en mer sofistikert måte. Vi må blant annet tolke handlingene og utsagnene deres for å forstå dem.

Brækar, har du lest Silmarillion og alle de andre verdensverkene til Tolkien? Midgard er den best realiserte fantasyverdenen noensinne, og å trekke det i tvil virker meget tynt. LotR ble tross alt laget for å skape en mytololgi til Midgard og er mer som en sidehistorie å regne. RJ har ikke brukt over 50 år på lage Randland.

Hvor Tolkien bare forteller en ganske døll historie, skaper Jordan spenning, forventninger, overaskelser.

Det mest overaskende i Ringenes Herre er jo forøvrig at Gollum lurer de inn i en felle, hvem så det komme?

Du har virkelig nerver av stål, Kjetil, for jeg satt med hjertet i halsen hele veien fra Moria til Mordor og tilbake. Jeg tror våre definisjoner på spennede fiksjon er så forskjellig som mulig er. WoT er spennende - det må sies, men historien ble ødelagt når RJ bestemte seg for å tjene penger. Bok 7 - 10 gjør nesten ingenting for serien og vi får med en hel masse sideplott og karakterer som er totalt unødvendige. Dette får vi ikke i LotR.

Selve oppbyggingen av LotR gjør boka spennende. Det at vi følger en plottlinje hele veien og at vi lever i uvitenhet om de andre heltene, gjør at man må lese videre for å finne ut hva som skjer. Scenen der Saurons munn snakker med Aragorn og Gandalv spiller jo på genialiteten til Tolkien - vi vet jo ikke om Frodo er død eller ikke.

Jeg er enig med Lothair. Tolkiens verk er flere hakk mer avansert enn WoT. Og jeg vil ha meg frabedt kommentarer som at LoTR bare er "en døll historie".

For eksempel har Tolkien funnet opp et helt språk (alvespråket), og tre skriftspråk. Jordan har også på en måte funnet opp et språk, men det er langt ifra like avansert.

Misforstå meg rett, jeg synes Tolkien og Jordan er fantastiske forfattere begge to. Bøkene deres fortjener virkelig å bli lest. Den ene forfatteren har bare gjort et grundigere arbeid med bøkene sine.