The Pattern

Og jeg vil ha meg frabedt kommentarer som at LoTR bare er "en døll historie".

For eksempel har Tolkien funnet opp et helt språk (alvespråket), og tre skriftspråk.

Jeg kan ikke påstå jeg ser forbindelsen mellom disse to kommentarene...

Men hva er nå egentlig så spennende med historia i Ringenes Herre? Et tilsynelatende svakt menneske(lignende kreatur) reiser over halve verden for å redde verden ved et uhell?

WoT er yndlingsserien min. I det siste har jeg glemt hvor bra jeg egentlig syns boken er, men for ikke så altfor lenge siden leste jeg bok 1 om igjen, og jeg ble helt trollbundet

Grunnen til at jeg på en måte glemte hvor bra serien er, tror jeg er fordi jeg er veldig lettpåvirkelig av hva andre syns. Så fra dette forumet og andre leser jeg mange argumenter mot serien, og jeg på en måte adopterer de meningene.

Gleder meg til Drømmenes Kniv kommer...

Sauegjeteren wrote:

Og jeg vil ha meg frabedt kommentarer som at LoTR bare er "en døll historie".

For eksempel har Tolkien funnet opp et helt språk (alvespråket), og tre skriftspråk.

Jeg kan ikke påstå jeg ser forbindelsen mellom disse to kommentarene...

Men hva er nå egentlig så spennende med historia i Ringenes Herre? Et tilsynelatende svakt menneske(lignende kreatur) reiser over halve verden for å redde verden ved et uhell?

WoT: En bondegutt som drar ut for å drepe den store skurken.

Oversimplifisering er noe tull, brækar. Og det vet du godt.

Lothair Mantelar wrote:

Sauegjeteren wrote:

Og jeg vil ha meg frabedt kommentarer som at LoTR bare er "en døll historie".

For eksempel har Tolkien funnet opp et helt språk (alvespråket), og tre skriftspråk.

Jeg kan ikke påstå jeg ser forbindelsen mellom disse to kommentarene...

Men hva er nå egentlig så spennende med historia i Ringenes Herre? Et tilsynelatende svakt menneske(lignende kreatur) reiser over halve verden for å redde verden ved et uhell?

WoT: En bondegutt som drar ut for å drepe den store skurken.

Oversimplifisering er noe tull, brækar. Og det vet du godt.

Jepp.

Ikke fikk jeg særlig til respons på det heller.

Kan oversimplifisere så mye du vil, men Ringenes Herre historien er nettopp så kjedelig. Wheel of time er så mye mer enn det, ikke bare en historie, her fungerer bare hovedplottet som en rød tråd, og dusinvis av gode avstikkere og småhistorier spinnes ut i dette fantastiske universet. Hvor Tolkien kun har kampen mellom det gode og det onde, opplever vi i WoT hundre forskjellige fraksjoner som trekker i forskjellige rettninger. Ting er ikke sort og hvitt.

Du har virkelig nerver av stål, Kjetil, for jeg satt med hjertet i halsen hele veien fra Moria til Mordor og tilbake. Jeg tror våre definisjoner på spennede fiksjon er så forskjellig som mulig er. WoT er spennende - det må sies, men historien ble ødelagt når RJ bestemte seg for å tjene penger. Bok 7 - 10 gjør nesten ingenting for serien og vi får med en hel masse sideplott og karakterer som er totalt unødvendige. Dette får vi ikke i LotR.

Jeg synes også Ringenes Herre var spennende første gang jeg leste den, men jeg var tross alt 11, da var jo også Donald spennende. I ettertid ser jeg historiens mangler og kjedsommelighet.
Om du mener Jordan kun har skrevet de siste bøkene for å tjene penger, tja, jo deg om det. Jeg tror har sitter inne med en historie så god, at han må få gitt den ut, selv om det tar over 10 000 sider. Penger har han nok mer enn nok av uansett.

Og jeg vil ha meg frabedt kommentarer som at LoTR bare er "en døll historie".

For eksempel har Tolkien funnet opp et helt språk (alvespråket), og tre skriftspråk.

Hva du vil ha deg frabedt bryr meg minimalt. Hva språkene Tolkien har funnet opp har med underholdningsverdien til en bok, aner jeg ikke.

For ikke å snakke om at det ikke akkurat kommer som ei bombe at en filolog har funnet opp et språk og at han har skapt den historiske konteksten dette språket oppsto og utvikla seg i. Det er tross alt dette filologi handler om; hvordan språk oppstår og hvordan de utvikler seg gjennom historien...

Ikke at jeg på noen måte vil disse Tolkien, men han har tross alt en litt annen bakgrunn enn Jordan.

Selv burde jeg egentlig holde meg unna slike diskusjoner, i og med at jeg hverken har lest WoT eller Rh på noen år.

Sauegjeteren wrote:

Og jeg vil ha meg frabedt kommentarer som at LoTR bare er "en døll historie".

For eksempel har Tolkien funnet opp et helt språk (alvespråket), og tre skriftspråk.

Jeg kan ikke påstå jeg ser forbindelsen mellom disse to kommentarene...

Kanskje jeg finner underholdning i godt konstruerte språk og flotte skriftspråk?.... Ja vel, skal innrømme at det kanskje var litt rart skrevet, men jeg hadde dårlig tid. Måtte bare rable ned alt sammen hulter til bulter.

Ser dere ikke forbindelsen?

Omformulert: "LotR er ikke bare en døll historie, det er så mye mer, for eksempel et helt muntlig og tre skriftlige språk." Eller noe sånt. Ganske klar forbindelse der ikke sant? Andre linje er en utdypning av første linje -- eller er jeg den eneste som ser det?

Terje wrote:Ser dere ikke forbindelsen?
(...) eller er jeg den eneste som ser det?

Jeg ser ikke forbindelsen mellom historia (Det som skjer, ikke det som har skjedd altså) og språkene.

Siden du spurte.

Kjetil wrote:Kan oversimplifisere så mye du vil, men Ringenes Herre historien er nettopp så kjedelig. Wheel of time er så mye mer enn det, ikke bare en historie, her fungerer bare hovedplottet som en rød tråd, og dusinvis av gode avstikkere og småhistorier spinnes ut i dette fantastiske universet.

Nå nærmer vi oss sakens kjerne. LotR består av et hovedplott som vi følger hele boka gjennom. Dette gjør boka god og spennede - samtidig som det også gjør det til EI bok. RH, som ikke i virkeligheten er en trilogi, kunne ikke ta seg tid til meningsløse avstikkere i universet. Boka hadde blitt mye dårligere. Det RH derimot har er meningsfulle "avstikkere", som både driver historia framover samtidig som den gir oss smakebiter av Midgard (lothlorien, Helm's Deep, osv). Jeg for min del foretrekker meningen framfor meningsløshet.

En av subplottene i RH er Arwen-Aragorn romansen. Som kjent så planla ikke Tolkien bøkene sine. Hvis han støtte på problemer utover i historia, kasta han det gamle og begynte på nytt. Et av hans, og PJ's, store problemer var Arwen-Aragorn. Dette plottet er jo meget viktig i boka, men det blir ikke avklart før man leser appendicset (og Tolkien har sagt at det var det viktigste av tilleggene.) Dette er et godt eksempel på at Tolkien brydde seg mest om Boka, og ikke det kommersielle. Enhver redaktør i dag hadde jo fortalt Tolkien at han måtte inkorporere Arwen mer.

Hvor Tolkien kun har kampen mellom det gode og det onde, opplever vi i WoT hundre forskjellige fraksjoner som trekker i forskjellige rettninger. Ting er ikke sort og hvitt.

Høh... Opplever man ikke forskjellige fraksjoner i RH? Hva kaller du Sarumann? Hva kaller du alle folkegruppene i Elrond's møte? Dessuten må man legge til grunn at Tolkien skrev LotR for å personifisere Ondskap i en tid der ingen virkelig visste hvem som var ond og hvem som var god. Folk søkte tilbake til middelalderen, og Tolkien hjalp sine egne krigstraumer ved å utvikle Sauron. Og hvis man tenker litt nøyere over det, så er ikke Sauron ond hvis man ser det fra andre vinkler enn den tradisjonelle.

Ting er ikke sort og hvitt? Hva er dette for noe sprøyt??? (overdrevent bruk av spørsmålstegn brukt for å understreke målløshet)

RJ har jo sagt i flerfoldige intervjuer at en av grunnene til at han skrev WoT var at han savnet kontrastene i samfunnet - på samme måte som Tolkien. Han var lei av de forskjellige tonene av grå. Den Mørkeste er i så måte en blåkopi av Sauron (bare enda ondere, spør du meg).

Grunnen til at du mener dette er sikkert på grunn av alle folkegruppene som kriger seg i mellom i Randland. De er jo ikke "onde" per definisjon - bare mørkefrender er onde - de kjemper for landene sine, egen vinning og sine folk. WoT og RH er dermed helt like, bare at RJ ikke har klart å struktere sin historie på en mer fortreffelig måte.

Du har virkelig nerver av stål, Kjetil, for jeg satt med hjertet i halsen hele veien fra Moria til Mordor og tilbake. Jeg tror våre definisjoner på spennede fiksjon er så forskjellig som mulig er. WoT er spennende - det må sies, men historien ble ødelagt når RJ bestemte seg for å tjene penger. Bok 7 - 10 gjør nesten ingenting for serien og vi får med en hel masse sideplott og karakterer som er totalt unødvendige. Dette får vi ikke i LotR.

Jeg synes også Ringenes Herre var spennende første gang jeg leste den, men jeg var tross alt 11, da var jo også Donald spennende. I ettertid ser jeg historiens mangler og kjedsommelighet.

Ikke så rart at man synes ei bok som man har lest (og dermed vet hva som skjer) ikke er så spennende. Jeg synes ingen bøker er spennende etter å ha lest dem. Man finner derimot andre ting ved bøkene som man kan like, som f. eks detaljer, språkstil, osv. Leser man WoT om igjen finner man fryktelig mange flere feil enn dem du finner i LotR.

Om du mener Jordan kun har skrevet de siste bøkene for å tjene penger, tja, jo deg om det. Jeg tror har sitter inne med en historie så god, at han må få gitt den ut, selv om det tar over 10 000 sider. Penger har han nok mer enn nok av uansett.

Jeg mener det fordi man lett kan hoppe over bok 7-10 uten å føle at man har mistet en merkverdig andel av serien. Selvsagt ville jeg ikke anbefale folk å gjøre det - jeg liker jo WoT, men jeg kan faktisk innse at RJ ikke er "infallible". Langt der i fra.

Mye vil ha mer? Høres det kjent ut? Jeg som trodde RJ var mennesklig...

Hva du vil ha deg frabedt bryr meg minimalt. Hva språkene Tolkien har funnet opp har med underholdningsverdien til en bok, aner jeg ikke.

De bidrar til å krydre språket og universet og dermed gjøre dem mer spennede å lese om. Det er som å grave i sedimentær jord (for en uromantisk metafor!), du finner flere lag jo dypere du graver. Dette gir boka en meget gjenlesningsfaktor.[/quote]

Høh... Opplever man ikke forskjellige fraksjoner i RH? Hva kaller du Sarumann? Hva kaller du alle folkegruppene i Elrond's møte? Dessuten må man legge til grunn at Tolkien skrev LotR for å personifisere Ondskap i en tid der ingen virkelig visste hvem som var ond og hvem som var god. Folk søkte tilbake til middelalderen, og Tolkien hjalp sine egne krigstraumer ved å utvikle Sauron. Og hvis man tenker litt nøyere over det, så er ikke Sauron ond hvis man ser det fra andre vinkler enn den tradisjonelle.

Saurmann er unntaket som bekrefter regelen. Boka er de gode mot de onde, om du liker det, ja, fint for deg, jeg synes det er kjedelig at alle trekker i samme rettning.

Nei, ting er ikke sort og hvitt, selv om The Creator og DO er sort og hvitt, er det det eneste som er slik, resten av historien beveger seg i en gråsone.

RJ har jo sagt i flerfoldige intervjuer at en av grunnene til at han skrev WoT var at han savnet kontrastene i samfunnet - på samme måte som Tolkien. Han var lei av de forskjellige tonene av grå. Den Mørkeste er i så måte en blåkopi av Sauron (bare enda ondere, spør du meg).

Hvor du har det for vet jeg ikke. Uansett, kontraster betyr ikke at det kun er to parter involvert.

Ikke så rart at man synes ei bok som man har lest (og dermed vet hva som skjer) ikke er så spennende. Jeg synes ingen bøker er spennende etter å ha lest dem. Man finner derimot andre ting ved bøkene som man kan like, som f. eks detaljer, språkstil, osv. Leser man WoT om igjen finner man fryktelig mange flere feil enn dem du finner i LotR.

Altså, det er så lenge siden jeg har lest den, at jeg ikke husker stort. Nå som jeg har lest langt flere bøker, enn hva jeg hadde da, samt blitt noe klokere, kan jeg bedre bedømme boken.

Jeg mener det fordi man lett kan hoppe over bok 7-10 uten å føle at man har mistet en merkverdig andel av serien. Selvsagt ville jeg ikke anbefale folk å gjøre det - jeg liker jo WoT, men jeg kan faktisk innse at RJ ikke er "infallible". Langt der i fra.

Mye vil ha mer? Høres det kjent ut? Jeg som trodde RJ var mennesklig...

Jasså? Så det var ikke viktig å renske kilden? Seanchan er ikke viktig for historien? Forberedelsen til den siste strid?

Mye vil ha mer, kanskje, men jeg ser ikke for meg at RJ har presset ut mer juice av serien, bare for å tjene penger. Det er det nok bare kritikere som ikke liker serien som påstår, og noen tror på. Bok 7 til 10, er en viktig del av serien.

De bidrar til å krydre språket og universet og dermed gjøre dem mer spennede å lese om. Det er som å grave i sedimentær jord (for en uromantisk metafor!), du finner flere lag jo dypere du graver. Dette gir boka en meget gjenlesningsfaktor.

Du om det, tullespråk ville jeg ikke tatt et spadetak for.

Lotta wrote:Dessuten må man legge til grunn at Tolkien skrev LotR for å personifisere Ondskap i en tid der ingen virkelig visste hvem som var ond og hvem som var god.

Andre verdenskrig? Den tidlige kalde krigen? Ingen som visste hvem som var ond og hvem som var god? Si meg, lærer dere ikke historie på skolen lenger?

Sauegjeteren wrote:Jeg ser ikke forbindelsen mellom historia (Det som skjer, ikke det som har skjedd altså) og språkene.

Så du ser ikke forbindelsa mellom historia og det at Tolkien la ned så mye tid og arbeid i å skape en skikkelig kontekst for den? Og du ser ikke at enkelte kan oppfatte dette som en dimensjon som gir også fortellinga en ekstra dimensjon, om enn bare ved å skape en stemning av mer troverdighet?

[quote="Terje]

Lotta wrote:Dessuten må man legge til grunn at Tolkien skrev LotR for å personifisere Ondskap i en tid der ingen virkelig visste hvem som var ond og hvem som var god.

Andre verdenskrig? Den tidlige kalde krigen? Ingen som visste hvem som var ond og hvem som var god? Si meg, lærer dere ikke historie på skolen lenger?[/quote]

Jeg kan ikke så mye om historie som jeg burde, men synes å huske at Tolkien har sagt at LotR ikke har noen ting med noen aktuelle temaer, kun ment som en mytologi for britene. Mange har derimot tolket den feilaktig som kampen mellom det "gode og onde" (vest mot øst), noe som er helt feil.

Jepp, Tolkien skrev vel i forordet til Ringenes Herre at RH ikke var noen allegori, og at han ikke hadde sansen for allegorier. Det jeg reagerte på i Lottas post var hans påstander om at RH ble skrevet i en tid da ingen helt visste hvem som var onde og hvem som var gode, mens det antakeligvis er mer korrekt å si at de fleste i Tolkiens omgivelser anså Vesten som "gode", og Sovjetblokka og nazistene som "onde". Greit nok at det kunne være noen forvirringer i dette på grunn av De alliertes samarbeid med Stalin under krigen, men i det store og hele er jeg ganske sikker på at de fleste europeere var ganske sikre på hvem som var gode og hvem som var onde.

Ikke at dette nødvendigvis har noe med RH å gjøre, men jeg reagerte altså på måten Lotta ordla seg.

Kommer vel ann på ditt eget ståsted, nasjonalismen var sterk, men det sier kanskje seg selv.