), som er en gjeng med heite damer som går rundt i tettsittende lær og torturerer folk. De var de slemmeste av de slemme helt til de sluttet seg til den rådende religionen i området -- richardrahlismen. Da ble de plustelig fluffy små hvalper, som lekte med ekorn og slo spøker. Men de torturerte folk fortsatt.noen som leser/har lest sword of truth
Moderators: Lothair Mantelar, Sauegjeteren, Loki
-
Terje
- Den Gjenfødte Dragen
- Posts: 4724
- Joined: Tue May 03, 2005 0:22
- Location: Trondheim/Eidsvåg
- Contact:
Ja jøss, du har f.eks. Mord-Sith-ene (snakk om stilig navnekombo! ), som er en gjeng med heite damer som går rundt i tettsittende lær og torturerer folk. De var de slemmeste av de slemme helt til de sluttet seg til den rådende religionen i området -- richardrahlismen. Da ble de plustelig fluffy små hvalper, som lekte med ekorn og slo spøker. Men de torturerte folk fortsatt.
), som er en gjeng med heite damer som går rundt i tettsittende lær og torturerer folk. De var de slemmeste av de slemme helt til de sluttet seg til den rådende religionen i området -- richardrahlismen. Da ble de plustelig fluffy små hvalper, som lekte med ekorn og slo spøker. Men de torturerte folk fortsatt."Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
- Verg., Aen., 3.315.
-
davram bashere
- Sitter
- Posts: 797
- Joined: Sun Feb 11, 2007 0:01
- Location: Tellus, tredje planet fra sola. Ja, den forrurensa søppeldynga. Du vet hvor det er? Flott!
Lothair Mantelar wrote:Hvorfor er den bra? Jeg ønsker gode og veloverveide argument, ikke bare uttalelser.davram bashere wrote:SoT er en utrolig bra serie som anbefales til alle Wot fans. Dere burde også skjekke ut sagaen om Belgarion av David Eddings (første boka heter profetiens oppfyllelse/Pawn of prophesy.)
(Ikke at jeg egentlig kan argumentere mot, da jeg bare har lest bok 1 og 2)
Handlingen drives hele tiden fremover og det er noe nytt og spennende som skjer hele tiden.
forfatteren har en god fortellerevne og det gjør det spennende å leste(leste bok 1 og 2 på under en dag.)
I tillegg er det jo en del seksuelle hentydninger og dette drar jo den ganske mye oppover
Mia ayende, Moderator! Caballein misain ye! Inde muaghde Moderator misain ye! Mia ayende!
-
Lothair Mantelar
- Kaptein-General
- Posts: 1530
- Joined: Thu Mar 30, 2006 19:27
- Location: Østenfor Nord og Vestenfor Sør, og om natten gjemmer jeg meg bak din dør.
Ja, jeg skulle ønske at enhver bok jeg leste inneholdt fetisj-damer hentet ut fra en pornovideo som liker små, hårete dyr og one-linere, når de ikke er for opptatt med å dra tåneglene ut på tilfeldige forbipasserende. Rent litterært gull, kaller jeg det 
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
-
davram bashere
- Sitter
- Posts: 797
- Joined: Sun Feb 11, 2007 0:01
- Location: Tellus, tredje planet fra sola. Ja, den forrurensa søppeldynga. Du vet hvor det er? Flott!
Lothair Mantelar wrote:Ja, jeg skulle ønske at enhver bok jeg leste inneholdt fetisj-damer hentet ut fra en pornovideo som liker små, hårete dyr og one-linere, når de ikke er for opptatt med å dra tåneglene ut på tilfeldige forbipasserende. Rent litterært gull, kaller jeg det
*Sitter tvikroket av latter* Du kan vente deg et søksmål for legemsbeskadelse, magemusklene mine vil aldri bli som før
Mia ayende, Moderator! Caballein misain ye! Inde muaghde Moderator misain ye! Mia ayende!
-
Terje
- Den Gjenfødte Dragen
- Posts: 4724
- Joined: Tue May 03, 2005 0:22
- Location: Trondheim/Eidsvåg
- Contact:
Heisann, alle barn! Det er lenge siden jeg har lenka til noe TG-bashing i det siste, og siden jeg i dag oppdaga at ingen basher terry Goodkind bedre enn Terry Goodkind... enjoy:
http://terrygoodkind.net/forums/showthread.php?t=2597
(Best of: "Gang rape, after all, is democracy in action.")
http://terrygoodkind.net/forums/showthread.php?t=2597
(Best of: "Gang rape, after all, is democracy in action.")
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
- Verg., Aen., 3.315.
Eh. Det er jo det. Demokrati: folkestyre, folkestyre: fleirtalsstyre, gruppevaldtekt: fleirtalsavgjerdsle. Det er eit glimrende bilete på kvifor demokrati i og ved seg sjølv ikkje nødvendigvis er Den Ultimate Fantastiske Styreform som dagens samfunn gjerne framstiller det som. Han seier mykje dumt på den tråden (dette seier eg utan å klikke på linken, for Lotta siterte ein bråte frå den til meg for nokre dagar sidan), men det der er absolutt ikkje ein av dei. Det er ein grunn til at me har eit moderert demokrati og ikkje eit absolutt demokrati i Noreg (og i alle andre land som har demokrati, omtrent) og det der viser kvifor tydeleg. Det viser òg kva som er den åpenbart moralsk største svakheita med konseptet "folkestyre", og det viser det med eit veldig dramatisk og effektfullt bilete. Glimrende formulert.Terje wrote:(Best of: "Gang rape, after all, is democracy in action.")
Og det forstyrrer meg at eg må sitte og forklare deg dette, Terje. O.o
-
Terje
- Den Gjenfødte Dragen
- Posts: 4724
- Joined: Tue May 03, 2005 0:22
- Location: Trondheim/Eidsvåg
- Contact:
Og det forstyrrer meg at du uten videre godtar Goodkinds suspekte likhetstegn mellom demokrati og "mob rule". Jeg har ingen problemer med å akseptere at gjengvoldtekt er et godt bilde på "flertallstyranni" (så god en oversettelse av "mob rule" som jeg gidder å finne akkurat nå), men det er et like godt bilde på andre generelle former for maktmisbruk. Men demokrati er det ikke, med mindre du opererer med et edmokratibegrep så tomt for innhold at ingen åndsfrisk statsviter ville finne på å klassifiere det som et demokrati dersom det ble implementert i praksis.
For demokrati er ikke bare det prinsippet at flertallet skal bestemme. De aller fleste demokrater er tross alt så oppegående at de innser at flertallet ikke alltid har rett -- et slikt flertallstyranni er essensielt sett det samme som "makt er rett", hvilket er et av grunnelementene i f.eks. fascisme. Men "demokrati" er regnes altså vanligvis for å være noe mer enn bare frie valg; for å score høyt på de forskjellige demokratiindeksene jeg har sett, må man også ha mekanismer for å beskytte mindretallet. Slike mekanismer tar stort sett form av en grunnlov, eller en annen form for konstitusjon, og dersom du spør meg (og mange med meg, etter det jeg husker fra KP i fjor), er ikke et demokrati uten slike beskyttelsesmekanismer verdt navnet. De kan kalle seg for "demokrati", selvsagt, men et navn er aldri mer enn et navn.
Jeg kan være enig i at du kan se på den grunnleggende betydningen av ordet "demokrati" -- folkestyre -- og si at det rent grunnleggende sett betyr flertallsstyre, eller at demokrati bare er et ferniss over menneskets usiviliserte natur. Ingen av disse betydningene har imidlertid noen spesiell betydning for den virkelige verdens demokratier, unntatt i ekstreme tilfeller, og selv i disse ekstreme tilfellene klarer de fleste demokratiske stater å holde på innholdet i demokratibegrepet, ikke bare på formen.
For å gjenta meg selv: Det å sette likhetstegn mellom demokrati og pøbelvelde er noe Aristoteles holdt på med, og som dermed ble toneangivende for et par tusen år. Idealet ble den romerske republikken snarere enn det athenske demokratiet, fordi man anså republikken for å være bedre rustet til å motstå utviklingen mot et pøbelvelde der den mest støyende massen fikk makten. Hvor stor sannhetsgehalten i denne antakelsen var, skal jeg ikke si noe om, men faktum er at det vi kaller "demokrati" i dag er nærmere den romerske republikken (og for den saks skyld Aristoteles' republikk), med dennes blanding av autokrati, oligarki og demokrati, og at Goodkind, ved å unnlate å nevne dette, atter en gang ender opp med å angripe stråmenn.
For tilhengerne av direkte demokrati uten begrensninger? Perifer og nokså eksentrisk gruppe tullinger. De aller fleste av dagens demokrater, er republikanere, og dermed slår Goodkind bare luft.
Som noen sa på Wotmania, gjengvoldtekt er et like godt bilde på kommunisme som på demokrati, og til en viss grad også på markedsøkonomien. Hvilket er ett av problemene med metaforer -- de er så ubeskrivelig upresise at de strengt tatt ikke beskriver annet enn et bilde. Det er tross alt ikke uten grunn at bruk av metaforer er uglesett i vitenskapelig sammenheng.
For demokrati er ikke bare det prinsippet at flertallet skal bestemme. De aller fleste demokrater er tross alt så oppegående at de innser at flertallet ikke alltid har rett -- et slikt flertallstyranni er essensielt sett det samme som "makt er rett", hvilket er et av grunnelementene i f.eks. fascisme. Men "demokrati" er regnes altså vanligvis for å være noe mer enn bare frie valg; for å score høyt på de forskjellige demokratiindeksene jeg har sett, må man også ha mekanismer for å beskytte mindretallet. Slike mekanismer tar stort sett form av en grunnlov, eller en annen form for konstitusjon, og dersom du spør meg (og mange med meg, etter det jeg husker fra KP i fjor), er ikke et demokrati uten slike beskyttelsesmekanismer verdt navnet. De kan kalle seg for "demokrati", selvsagt, men et navn er aldri mer enn et navn.
Jeg kan være enig i at du kan se på den grunnleggende betydningen av ordet "demokrati" -- folkestyre -- og si at det rent grunnleggende sett betyr flertallsstyre, eller at demokrati bare er et ferniss over menneskets usiviliserte natur. Ingen av disse betydningene har imidlertid noen spesiell betydning for den virkelige verdens demokratier, unntatt i ekstreme tilfeller, og selv i disse ekstreme tilfellene klarer de fleste demokratiske stater å holde på innholdet i demokratibegrepet, ikke bare på formen.
For å gjenta meg selv: Det å sette likhetstegn mellom demokrati og pøbelvelde er noe Aristoteles holdt på med, og som dermed ble toneangivende for et par tusen år. Idealet ble den romerske republikken snarere enn det athenske demokratiet, fordi man anså republikken for å være bedre rustet til å motstå utviklingen mot et pøbelvelde der den mest støyende massen fikk makten. Hvor stor sannhetsgehalten i denne antakelsen var, skal jeg ikke si noe om, men faktum er at det vi kaller "demokrati" i dag er nærmere den romerske republikken (og for den saks skyld Aristoteles' republikk), med dennes blanding av autokrati, oligarki og demokrati, og at Goodkind, ved å unnlate å nevne dette, atter en gang ender opp med å angripe stråmenn.
For tilhengerne av direkte demokrati uten begrensninger? Perifer og nokså eksentrisk gruppe tullinger. De aller fleste av dagens demokrater, er republikanere, og dermed slår Goodkind bare luft.
Som noen sa på Wotmania, gjengvoldtekt er et like godt bilde på kommunisme som på demokrati, og til en viss grad også på markedsøkonomien. Hvilket er ett av problemene med metaforer -- de er så ubeskrivelig upresise at de strengt tatt ikke beskriver annet enn et bilde. Det er tross alt ikke uten grunn at bruk av metaforer er uglesett i vitenskapelig sammenheng.
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
- Verg., Aen., 3.315.
Akkurat. Fordi "demokrati" er forherlega til idealet blir det tillagt ein masse regulæringar som ikkje har noko i begrepet å gjere. Det du snakkar om er REGULERT demokrati. Demokrati med lover, restriksjonar og reglar som trumfer folkeviljen på ei rekke områder. Det er ikkje reint demokrati, det er ikkje reint folkestyre. Reint folkestyre kan i sin natur ikkje vere regulert av noko som helst anna enn det folket vil, men det du her presenterer som "demokrati" - og som i dagens samfunn alltid blir presentert som demokrati - innbefattar i tillegg ein rekke moralelitistiske pålegg og unntak for kva folket kan bestemme. Goodkinds uttalelse er rett om demokrati. Den er ikkje rett om regulert demokrati, men det står då inga verdas ting om regulert demokrati i uttalelsen. At omgrepet er utvatna og idealisert opp på ein pidestall i dagens mediepropaganda slik at "demokratisk" = "bra" er direkte idiotisk, og den uttalelsen viser kvifor. Demokrati ER ikkje utelukkande bra, kvart einaste samfunn som hyller demokratiet har restriksjonar og hindringar på dets frie utfoldelse, men presenterer som du gjer her desse restriksjonane som ein DEL av demokratiet. Det er det ikkje. Hadde folket styrt absolutt alt ville ikkje dei restriksjonane vore der.Terje wrote:For demokrati er ikke bare det prinsippet at flertallet skal bestemme. De aller fleste demokrater er tross alt så oppegående at de innser at flertallet ikke alltid har rett -- et slikt flertallstyranni er essensielt sett det samme som "makt er rett", hvilket er et av grunnelementene i f.eks. fascisme. Men "demokrati" er regnes altså vanligvis for å være noe mer enn bare frie valg; for å score høyt på de forskjellige demokratiindeksene jeg har sett, må man også ha mekanismer for å beskytte mindretallet. Slike mekanismer tar stort sett form av en grunnlov, eller en annen form for konstitusjon, og dersom du spør meg (og mange med meg, etter det jeg husker fra KP i fjor), er ikke et demokrati uten slike beskyttelsesmekanismer verdt navnet. De kan kalle seg for "demokrati", selvsagt, men et navn er aldri mer enn et navn.
[quiote]Jeg kan være enig i at du kan se på den grunnleggende betydningen av ordet "demokrati" -- folkestyre -- og si at det rent grunnleggende sett betyr flertallsstyre, eller at demokrati bare er et ferniss over menneskets usiviliserte natur. Ingen av disse betydningene har imidlertid noen spesiell betydning for den virkelige verdens demokratier, unntatt i ekstreme tilfeller, og selv i disse ekstreme tilfellene klarer de fleste demokratiske stater å holde på innholdet i demokratibegrepet, ikke bare på formen.[/quote] Men herregud, mann, det er jo det som er poenget. Ledende stater med sterke demokratiske innslag i sitt styresett framstiller ALT ved sitt styresett som demokratisk og forherlegar slik omgrepet. "Demokrati" tyder IKKJE "stat der alle egentleg har det ganske bra", sjølv om det er det politikerene forsøker få det til å høyrest ut som. Det fjerner eit kvart poeng med omgrepet når du legg restriksjonar på konseptet INN I konseptet. Då får du finne eit nytt omgrep.
Nettopp. Det me i dag kallar "demokrati" har ingenting med det ordet betyr å gjere. Goodkinds uttalelse gir ikkje meining i din "nyforståelse" av ordet, kun i den etymologisk korrekte forståelsen av ordet, og dermed må ein forstå han i det lyset. Forstår ein uttalelsen som du gjer gir den ikkje meining - og det verkar på meg som bevisst sabotasje i lesningen av det han seier, då går du inn for å bevisst tolke han slik at det han seier lyder idiotisk.For å gjenta meg selv: Det å sette likhetstegn mellom demokrati og pøbelvelde er noe Aristoteles holdt på med, og som dermed ble toneangivende for et par tusen år. Idealet ble den romerske republikken snarere enn det athenske demokratiet, fordi man anså republikken for å være bedre rustet til å motstå utviklingen mot et pøbelvelde der den mest støyende massen fikk makten. Hvor stor sannhetsgehalten i denne antakelsen var, skal jeg ikke si noe om, men faktum er at det vi kaller "demokrati" i dag er nærmere den romerske republikken (og for den saks skyld Aristoteles' republikk), med dennes blanding av autokrati, oligarki og demokrati, og at Goodkind, ved å unnlate å nevne dette, atter en gang ender opp med å angripe stråmenn.
...Han kritiserer demokrati som ideal, det er 100% likegyldig om det faktisk finst mennesker som har dette idealet eller ikkje når ein vurderer uttalelsen hans.For tilhengerne av direkte demokrati uten begrensninger? Perifer og nokså eksentrisk gruppe tullinger. De aller fleste av dagens demokrater, er republikanere, og dermed slår Goodkind bare luft.
Nja, ikkje like godt, men det fungerer.Som noen sa på Wotmania, gjengvoldtekt er et like godt bilde på kommunisme som på demokrati
Eg har aldri sagt metaforer er gode vitskapelege verkemidler, eg har sagt at dette var ei glimrende formulering som eg for øvrig støtter 100%. Den er glimrende fordi den peiker på essensielle svakheitar ved eit konsept som i dagens miljø og kultur er blitt instinktivt positivt. "Ah, det er DEMOKRATISK? Då så, då er det greit" er standardreaksjonen. (Gjeld ei rekke andre omgrep òg - "miljøvennleg", til dømes, utan samanlikning forøvrig). Uttalelsen er i mine auge fantastisk fordi den gir eit veldig levende og konrket bilete på kvifor dette ikkje burde vere standardreaksjonen, kvifor ein burde ha eit like kritisk, objektivt syn på ting skildra med dette ordet som ein har på andre ting. Har aldri påstått at den burde stå i ei vitskapeleg doktorgradsavhandling, men det tyder ikkje at den ikkje har verdi og funksjon.Hvilket er ett av problemene med metaforer -- de er så ubeskrivelig upresise at de strengt tatt ikke beskriver annet enn et bilde. Det er tross alt ikke uten grunn at bruk av metaforer er uglesett i vitenskapelig sammenheng.
-
Lothair Mantelar
- Kaptein-General
- Posts: 1530
- Joined: Thu Mar 30, 2006 19:27
- Location: Østenfor Nord og Vestenfor Sør, og om natten gjemmer jeg meg bak din dør.
Uansett hvor lite jeg måtte like det, så synes jeg Loki har rett. Goodkinds sitat er følgende:
Det var noen andre morsomme sitater man kunne trekke fram:
Dette sier TG om magi i SoT:
Jeg må innrømme at det her ikke er snakk om regulært demokrati, og at Goodkinds urovekkende bilde er forferdelig treffende. To spørsmål man kunne stille seg er, hvilken syk person velger å bruke slike metaforer, og er dette kanskje en grunn til at gjengvoldtekt virker å skje veldig ofte i Goodkinds verden?In that book Richard learned that democracy does not make something right. People use democracy as a free-floating abstraction disconnected from reality. Democracy in and of itself is not necessarily good. Gang rape, after all, is democracy in action.
Det var noen andre morsomme sitater man kunne trekke fram:
Å... Så det er derfor du fyller bøkene dine med din private filosofi og forklarer den hver gang du må snakke om SoT?TG wrote: I’ve done this in response to specific questions — in order to explain why I do what I do and to give readers some insight into what is behind my work. However, I am not a philosopher and I am not trying to teach philosophy with my books.
Dette sier TG om magi i SoT:
Nei, TG, ingen annen fantasyforfatter utenom deg har baller nok til å innrømme at magi ikke finnes. Du er unik. Gratulerer.I am now going to tell you something that probably no other fantasy writer would ever tell you: I’m making it up.
The magic in my books is treated as an existent — a thing that exists. Things that exist have their own identity and therefore behave according to the laws of that identity. That’s the way I make magic in my books behave — by the laws of its own identity.
Because of this, because magic is handled as an existent, the magic in my books has a very realistic feel to it. That realism pulls readers in, makes them feel that it is real.
However, because magic is not real, it can’t really exist. There is no way for it to exist in reality. If you begin to deconstruct it, to analyze it down to a subatomic level, as this reader has done, then at some point it will always fall apart. Always.
Any author who explains away the magic he writes about with an incomprehensible labyrinth of impenetrable concepts and pompous rationalizations that make you feel as if he is so gosh darn smart that you could never understand his lofty genius, is really doing nothing more than trying to lay down a smoke screen. He’s trying to intimidate you into believing that you are too stupid to understand him so that he can deceive you into thinking he really can do the impossible and make magic work.
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
-
Sauegjeteren
- Sauegjeter
- Posts: 2715
- Joined: Wed Feb 15, 2006 19:59
- Contact:
-
Terje
- Den Gjenfødte Dragen
- Posts: 4724
- Joined: Tue May 03, 2005 0:22
- Location: Trondheim/Eidsvåg
- Contact:
Ah, jeg har innsett at jeg lot fingrene og hjertet løpe av sted med tastaturet mitt i går, mens hjernen satt igjen for seg selv og lurte på hva faen det var som nettopp skjedde.
For det Goodkind sier i de tre setningene som kom forut for metaforen -- at demokrati ikke er noen garantist for at noe er "godt" og at også demokratier begår overgrep mot egne innbyggere -- er sant. Metaforen er for såvidt ikke så dum den heller (selv om jeg synes den er bombastisk og melodramatisk snarere enn velformulert), ettersom også modererte demokratier kan behandle innbyggerne sine temmelig dårlig. Et eksempel her kan være amerikanernes internering av innbyggere av japansk avstamning under andre verdenskrig.
...
Uff, jeg tror det er mine egne fantasier om Goodkinds motiver for slike utsagn jeg ikke liker, samt at mannens lite sjarmerende personlighet kommer litt i veien for meg når jeg skal bedømme det han sier.
Beklager for å ha kasta bort tida deres. Men jeg glemmer av og til at jeg egentlig er demokrat mest av pragmatiske hensyn, og mindre av idealistiske.
Det er vel på tide å innse at også idioter kan komme med et gullkorn en gang i blant. Jeg er jo selv et strålende eksempel på dette.
For det Goodkind sier i de tre setningene som kom forut for metaforen -- at demokrati ikke er noen garantist for at noe er "godt" og at også demokratier begår overgrep mot egne innbyggere -- er sant. Metaforen er for såvidt ikke så dum den heller (selv om jeg synes den er bombastisk og melodramatisk snarere enn velformulert), ettersom også modererte demokratier kan behandle innbyggerne sine temmelig dårlig. Et eksempel her kan være amerikanernes internering av innbyggere av japansk avstamning under andre verdenskrig.
...
Uff, jeg tror det er mine egne fantasier om Goodkinds motiver for slike utsagn jeg ikke liker, samt at mannens lite sjarmerende personlighet kommer litt i veien for meg når jeg skal bedømme det han sier.
Beklager for å ha kasta bort tida deres. Men jeg glemmer av og til at jeg egentlig er demokrat mest av pragmatiske hensyn, og mindre av idealistiske.
Det er vel på tide å innse at også idioter kan komme med et gullkorn en gang i blant. Jeg er jo selv et strålende eksempel på dette.
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
- Verg., Aen., 3.315.
Ah, see, EG, derimot, eg liker melodrama. ;DTerje wrote:(selv om jeg synes den er bombastisk og melodramatisk snarere enn velformulert)
Du seier ikkje det...Uff, jeg tror det er mine egne fantasier om Goodkinds motiver for slike utsagn jeg ikke liker, samt at mannens lite sjarmerende personlighet kommer litt i veien for meg når jeg skal bedømme det han sier.
Null problem, eg er berre glad du forstod kva eg reagerte på til slutt, lite er meir frustrerende enn å ikkje klare forklare kva ein meinar tilstrekkeleg bra. ^^Beklager for å ha kasta bort tida deres. Men jeg glemmer av og til at jeg egentlig er demokrat mest av pragmatiske hensyn, og mindre av idealistiske.
Neh, hadde du vore ein idiot ville eg ikkje brukt såpass mykje tid på å skrive relativt lange forumposter om kvifor eg er ueinig i det du seier. Eller, ok, det kunne eg nok, men eg ville vore langt meir nedlatende i tonen.Det er vel på tide å innse at også idioter kan komme med et gullkorn en gang i blant. Jeg er jo selv et strålende eksempel på dette.
-
Lothair Mantelar
- Kaptein-General
- Posts: 1530
- Joined: Thu Mar 30, 2006 19:27
- Location: Østenfor Nord og Vestenfor Sør, og om natten gjemmer jeg meg bak din dør.
Jeg kom over dette utdraget fra Terry Goodkinds "Soul of Fire" i en tråd på westeros. I denne teksten blir en av hovedpersonene konfrontert med "evil manifest". Hun må kjempe for sitt liv uten håp for å overleve. Hennes magiske evner kan ikke hjelpe henne...
Hun må overvinne en ond høne!
For dere som ikke gidder å trykke dere videre, her er utdraget i sin helhet:
[quote="Terry Goodkinds "Sould of Fire"]
Hissing, hackles lifting, the chicken's head rose.
Kahlan pulled back.
Its claws digging into stiff dead flesh, the chicken slowly turned to face her. It cocked its head, making its comb flop, its wattles sway.
"Shoo," Kahlan heard herself whisper.
There wasn't enough light, and besides, the side of its beak was covered with gore, so she couldn't tell if it had the dark spot. But she didn't need to see it.
"Dear spirits, help me," she prayed under her breath.
The bird let out a slow chicken cackle. It sounded like a chicken, but in her heart she knew it wasn't. In that instant, she completely understood the concept of a chicken that was not a chicken. This looked like a chicken, like most of the Mud People's chickens. But this was no chicken.
This was evil manifest.
[...]
Her power, her magic, was also a weapon of defense. But it would only work on people. It would not work on a chicken. And it would not work on wickedness incarnate.
Her gaze flicked toward the door, checking the distance. The chicken took a single hop toward her. Claws gripping Juni's upper arm, it leaned her way. Her leg muscles tightened till they trembled.
The chicken backed up a step, tensed, and spurted feces onto Juni's face.
It let out the cackle that sounded like a laugh.
She dearly wished she could tell herself she was being silly. Imagining things.
But she knew better.
[...]
Kahlan frantically tried to think as the chicken bawk-bawk-bawked.
[...]
"Mother," the chicken croaked.
Kahlan flinched with a cry.
[... Kahlan knocks over a candle by mistake, plunging the barn into darkness]
In the dark, the chicken thing let out a low chicken cackle laugh.
It hadn't come from where she expected the chicken to be. It was behind her.
"Please, I mean no harm," she called into the darkness. "I mean no disrespect. I will leave you to your business now, if that's all right with you."
She took another shuffling step toward the door. She moved carefully, slowly, in case the chicken thing was in the way. She didn't want to bump into it and make it angry. She mustn't underestimate it.
Kahlan had on any number of occasions thrown herself with ferocity against seemingly invincible foes. She knew well the value of a resolute violent attack. But she also somehow knew beyond doubt that this adversary could, if it wanted, kill her as easily as she could wring a real chicken's neck. If she forced a fight, this was one she would lose.
[...]
The chicken thing let out a whispering cackle.
[... she's trying to find the door, she's crying and panicking, she stubs her toe and falls down.]
With the next flash of lightning, she saw chicken feet standing between her and the crack under the door. The thing wasn't more than a foot from her face.
[...]
The beak pinched the vein on the back of her hand over her eyes. The chicken tugged, as if trying to pull a worm from the ground.
It was a command. It wanted her hand away from her eyes.
The beak gave a sharp tug on her skin. There was no mistaking the meaning in that insistent yank. Move the hand, now, it was saying, or you'll be sorry.
If she made it angry, there was no telling what it was capable of doing to her. Juni lay dead above her as a reminder of the possibilities.
She told herself that if it pecked at her eyes, she would have to grab it and try to wring its neck. If she was quick, it could only get in one peck. She would have one eye left. She would have to fight it then. But only if it went for her eyes.
Her instincts screamed that such action would be the most foolish, dangerous thing she could do. Both the Bird Man and Richard said this was not a chicken. She no longer doubted them. But she might have no choice.
If she started, it would be a fight to the death. She held no illusion as to her chances. Nonetheless, she might be forced to fight it. With her last breath, if need be, as her father had taught her.
The chicken snatched a bigger beakful of her skin along with the vein and twisted. Last warning.
Kahlan carefully moved her trembling hand away. The chicken-thing cackled softly with satisfaction.
Terry Goodkind, Soul of the Fire, 1999
[/quote]
I... Can't... Stop... Laughing
Denne scenen er blitt såpass berømt at til og med selveste Steven Erikson gjør narr av den i sin seneste Malazan bok, Reaper's Gale.
Hun må overvinne en ond høne!
For dere som ikke gidder å trykke dere videre, her er utdraget i sin helhet:
[quote="Terry Goodkinds "Sould of Fire"]
Hissing, hackles lifting, the chicken's head rose.
Kahlan pulled back.
Its claws digging into stiff dead flesh, the chicken slowly turned to face her. It cocked its head, making its comb flop, its wattles sway.
"Shoo," Kahlan heard herself whisper.
There wasn't enough light, and besides, the side of its beak was covered with gore, so she couldn't tell if it had the dark spot. But she didn't need to see it.
"Dear spirits, help me," she prayed under her breath.
The bird let out a slow chicken cackle. It sounded like a chicken, but in her heart she knew it wasn't. In that instant, she completely understood the concept of a chicken that was not a chicken. This looked like a chicken, like most of the Mud People's chickens. But this was no chicken.
This was evil manifest.
[...]
Her power, her magic, was also a weapon of defense. But it would only work on people. It would not work on a chicken. And it would not work on wickedness incarnate.
Her gaze flicked toward the door, checking the distance. The chicken took a single hop toward her. Claws gripping Juni's upper arm, it leaned her way. Her leg muscles tightened till they trembled.
The chicken backed up a step, tensed, and spurted feces onto Juni's face.
It let out the cackle that sounded like a laugh.
She dearly wished she could tell herself she was being silly. Imagining things.
But she knew better.
[...]
Kahlan frantically tried to think as the chicken bawk-bawk-bawked.
[...]
"Mother," the chicken croaked.
Kahlan flinched with a cry.
[... Kahlan knocks over a candle by mistake, plunging the barn into darkness]
In the dark, the chicken thing let out a low chicken cackle laugh.
It hadn't come from where she expected the chicken to be. It was behind her.
"Please, I mean no harm," she called into the darkness. "I mean no disrespect. I will leave you to your business now, if that's all right with you."
She took another shuffling step toward the door. She moved carefully, slowly, in case the chicken thing was in the way. She didn't want to bump into it and make it angry. She mustn't underestimate it.
Kahlan had on any number of occasions thrown herself with ferocity against seemingly invincible foes. She knew well the value of a resolute violent attack. But she also somehow knew beyond doubt that this adversary could, if it wanted, kill her as easily as she could wring a real chicken's neck. If she forced a fight, this was one she would lose.
[...]
The chicken thing let out a whispering cackle.
[... she's trying to find the door, she's crying and panicking, she stubs her toe and falls down.]
With the next flash of lightning, she saw chicken feet standing between her and the crack under the door. The thing wasn't more than a foot from her face.
[...]
The beak pinched the vein on the back of her hand over her eyes. The chicken tugged, as if trying to pull a worm from the ground.
It was a command. It wanted her hand away from her eyes.
The beak gave a sharp tug on her skin. There was no mistaking the meaning in that insistent yank. Move the hand, now, it was saying, or you'll be sorry.
If she made it angry, there was no telling what it was capable of doing to her. Juni lay dead above her as a reminder of the possibilities.
She told herself that if it pecked at her eyes, she would have to grab it and try to wring its neck. If she was quick, it could only get in one peck. She would have one eye left. She would have to fight it then. But only if it went for her eyes.
Her instincts screamed that such action would be the most foolish, dangerous thing she could do. Both the Bird Man and Richard said this was not a chicken. She no longer doubted them. But she might have no choice.
If she started, it would be a fight to the death. She held no illusion as to her chances. Nonetheless, she might be forced to fight it. With her last breath, if need be, as her father had taught her.
The chicken snatched a bigger beakful of her skin along with the vein and twisted. Last warning.
Kahlan carefully moved her trembling hand away. The chicken-thing cackled softly with satisfaction.
Terry Goodkind, Soul of the Fire, 1999
[/quote]
I... Can't... Stop... Laughing
Denne scenen er blitt såpass berømt at til og med selveste Steven Erikson gjør narr av den i sin seneste Malazan bok, Reaper's Gale.
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
Actually a rather good scene, in context, though I can see how it would seem silly when retold in that fashion. (Eg er antakeleg partisk, dog, for vondskapsfulle fugler har alltid slått meg som Skummelt. Er nebbene som gjer meg så nervøs. Hundre gonger meir redd for nebb enn skarpe tenner.) "Soul of the Fire" slo meg som ein av seriens dårlegare bøker fyrste gong eg leste den, men mistenkjer eg ville likt den særs godt om eg leste den omatt no, etter kva eg hugsar hadde den relativt komplisert plott og fokuserte på ei rekke nye karakterar som jo alltid gir avsmak når ein forventer å få lese om sine gamle heltar frå før i serien.
Gnargh. No fekk eg faktisk lyst til å lese Sword of Truth omatt, jo.
Med dagens leseplan har eg kanskje tid til det i 2011. 
Gnargh. No fekk eg faktisk lyst til å lese Sword of Truth omatt, jo.
Med dagens leseplan har eg kanskje tid til det i 2011.