The Pattern

Mange sier at Tidshjulet etterhvert virker som en såpeopera, og at det nesten ikke er noe driv i handlingen i bok 7,8, og 9. Og at mange har hoppet av lasset rundt der.

Hva har dere å si til det? Uten å spoile meg naturligvis ^_^

Jeg leste alle i ett strekk. Da var jeg så inne i den verdenen at det var herlig lesning uansett. Men husker en var drøyere enn de andre. Var det 10 eren? Men med "Knife of dreams" tok serien seg inn igjen.

Såpeopera!........ nei vet du hva!

det å kalle denne serien en såpeopra, er vel å gå litt veldig LAAAAAAAAAAAAAAANGT. men jeg liker disse bøkene for godt til at de kan være en såpeopra..

men folk har rett til å si sin mening, selv om vi liker det eller ei, vi er ikke et diktatur der ingan kan si hva de mener vet dere.

Den vanligste meningen er at WoT ble dårligere fra og med bok 6 til bok 10 (Med bok 10 som det absolutte bunnivået). Knife of Dreams regnes som like god som de fem første.

Jeg er bra enig i denne beskrivelsen, men burde egentlig lese serien om igjen. Det begynner å bli lenge siden.

enig i at 6-10 ikke er lika bra som resten men, det frtsatt ikke dårlige øker, og mye bedre enn mye annet jeg har lest.
*akka bakka bonka rakkar, så vet vi det - raske menn*

Det flater kanskje ut litt ja, men det er langt igjen til å kalle de dårlige. Og er en først blitt hekta i bok 1-5 så gjør det ingenting om de flater ut litt.


Edit: Så nå er jeg endelig blitt Aes Sedai, selv om jeg har følt meg som det lenge....

Tenker ikke så mye på hvilke bøker som er best eller dårligst.
Syns mann skal se serien som en helhet, ikke oppstykket....men det er nå meg

Synes bok 1-6 er de beste, med fireren på topp. Fra bok sju blir serien mer detaljkåt og beskrivende -- dette fører etter min mening til at handlingen bremser mer og mer , for så å stoppe opp i bok ti; Crossroads of Twillight.
Denne boka er så repeterende og platt at den kan minne om en skikkelig trestokk fra romantikken.

Hadde serien startet ut med en bok på nivå med CoT, hadde nok ikke WoT hatt den lesekretsen den tross alt har i dag. I bok 11, Knife of Dreams, synes jeg Jordan tok seg sammen; strippet boken litt for beskrivelsesonanien, satte hovedplottet mer i fokus, og drev med dette historien fremover igjen. Dette var sårt trengt, siden hovedanken mot bok 6/7 -10 jo nettopp var at rene deskrepsjoner av trivialiteter som kjoler forstyrret og delvis helt utrangerete historien om Rands kamp mot DO. I tillegg gjorde han karakterene mer likandes igjen, et godt eksempel er for meg Nynaeve som gikk fra meningsløs handlingslammet sutrekjerring i bok7-10, til å gjøre noe relevant for hovedplottet igjen.

KoD står for meg høyere opp enn de foregående, på nivå med bok 7, men makter ikke å nå helt opp til bøkene i første halvdel av serien.

Bok 3 og 4 var i min mening best, men å si at alle bøkene fra 7-10 er dårlige blir å gå litt langt. Selvfølgelig er ikke alle bøkene like bra, men både 7, 8 og 9 hadde noen rimelig store høydepunkter.

Har kun lese dei ti fyrste, og det er år og dag sidan sist, men for å sei det rimeleg enkelt hugsar eg det sånn:

Bok 1-4: ganske bra, om enn eg har lese dei så mange gonger at særleg 2'eren hugsar eg no som rimeleg repetitiv.
Bok 5: Bra nok, litt svakere enn 1-4.
Bok 6: Svak og saktegående samanlikna med dei foregåande, men tok seg så mykje opp mot slutten at eg liker den betre enn femmeren samanlagt.
Bok 7-10: Stadig nedadgåande kurve som repeterer svakheitene frå bok 6 i stadig større grad.

Skal òg nemnest at karakterar som slo meg som dårlege og platte alt tidleg i serien opplevest som langt meir plagsomme etter fire-fem bøker med mogelegheit for utvikling og utdjuping av personlegheitane, så at eg ikkje kan fordra eit stort knippe sentrale karakterar i serien, og føler meg relativt likegyldig til eit endå større knippe karakterar, blir langt meir av eit problem når ingen av dei viser teikn til betring utover i serien. Og trekker dermed ekstra ned på opplevinga av bøker som kjem seint i serien.

Rimelig enig med Loki, men må presisere mer at det begynte å gå ned i serien i den femte boken. Jeg ble rystet av hvordan serien gikk etter fireren.

Men fortsatt verdt å lese?

Har noen her lest Isfolket? I så fall, føles det ut som om serien blir strekt ut og har mye irrelevant på samme måte?

Jeg angrer nå ikke, men jeg hadde nok ikke lest de mindre gode bøkene om ikke de første, beste bøkene hadde lagt opp til en flott bukett av plottråder som holdt nysgjerrigheten oppe. Og jeg har fortsatt troen på slutten, til tross for at RJ er død; jeg vil vite hvordan det ender.

ninin wrote:Men fortsatt verdt å lese?

Du får lese 1-5 og se om du får lyst til å lese videre.

Siri Sedai wrote:

ninin wrote:Men fortsatt verdt å lese?

Du får lese 1-5 og se om du får lyst til å lese videre.

Trur du det finnes folk som har slutta då? Tippar dei som sluttar, sluttar rundt 8-10. Men det er veldig synd, sidan dei gjeng glipp av den brilliante 11ren!