Kapittelsammendrag på norsk

[Terje]

Det er egentlig ikke gramatikken eller lignende jeg er mest bekymra over, men snarere hvordan en kapittelsammendragsamling (hehehe) kan gjøres konsistent hvis det er flere bidragsytere.

Ikke misforstå, dugnadsideen er strålende, men for å få det til kreves at vi gjennomfører/planlegger en viss standardisering av format før vi begynner, sånn at en eller to stakkarer slipper å formatere alle sammendragene.

(Med formatering mener jeg i denne sammenhengen et slags standardskjema over utforminga av sammendraget, hvor sånt som synsvinkel, hva det skal være fouks på, og annet lignende er spesifisert.)

[Fantasy Freak]

Det måtte vert at du Terje hadde ansvaret for alt og at noen andre kanskje hadde i oppgave å skrive fra en bok og så sende det til deg. Kanskje?

[Torbjørn]

Trur det vert litt mykje arbeid for terje...

Ein kan jo gjere det noko liknande som Encyclopaedia WoT. Innleie med [Namn på person] POV, og ha avsnitt ved naturlege skilje. Ein form for mal bør me uansett ha, og den må følgjast.

[Stefan]

Trur det vert litt mykje arbeid for terje...

Ein kan jo gjere det noko liknande som Encyclopaedia WoT. Innleie med [Namn på person] POV, og ha avsnitt ved naturlege skilje. Ein form for mal bør me uansett ha, og den må følgjast.

Ja, vi bør helt klart ha en mal. Jeg kan f.eks. la synsvinkel være et eget felt i databasen.

Tabellen kan være slik:
Bok:
Kapittel:
Synsvinkel (POV):
Handling:
Skrevet av:

Men det vil nok være best om en eller flere leser de innkommende sammendragene, for å opprettholde kvaliteten.

[Ceres]

Tror to og to bør arbeide på en bok samtidig, kanskje. Da kan begge skrive sammendrag, sende de til hverandre, og poste det beste. Trenger ikke egentlig alle feltene da.

Forslag:

Først bør bokas navn stå - The Eye of the World (eks)

Deretter bør forfatterene av sammendragene stå - Terje og Incanus (eks)

Deretter: Kap 1: (navn)
POV: Egwene (eks)

(Handling)

Kap 2: (navn)
POV: Lan (eks)

(Handling)



Si at de to som jobber med boka leser og skriver fra ti kapittel av gangen - sender til hverandre, og blir enige om hvems (handling) som bør føres inn i dokumentet.

Dette gjør også at de som jobber med boka sammen blir bedre kjent!

[Fantasy Freak]

Synes det er en fin ide. Som sagt, jeg er med

[Terje]

Første sammendrag er nå ferdig:

Kapittelsammendrag – Tidshjulet – Verdens Øye

00 – Prolog
- Synsvinkel: Lews Therin Telamon
Lew Therin Telamon går gjennom et palass, som er tydelig merket av ødeleggelse. Lik ligger strødd i gangene, gulvet har underlige former, og svimerker dekker veggene. Han roper stadig på Ilyena, hans kone.
Elon Morin Tedronai – Håpets Sviker, Ishamael – dukker opp bak Lew Therin, som ikke kjenner ham igjen før han introduserer seg. Ishamael spotter Lew Therin, og gjør ham frisk fra galskapen Den Mørkestes smitte på saidin har påført ham. Lews Therin ser nå likene for første gang, og gjenkjenner dem som alle som noensinne har elsket ham, og alle han noensinne har elsket. Han tror først at det er Ishamael som har drept dem, men Ishamael spotter ham ytterligere, får ham til å huske – angrepet på Shayol Ghul, De Hundre Våpenbrødre, Shai’tans motangrep – og kaller ham Frendedreper.
Lews Therin innser sin arroganse og sine feil, og Farer til et øde område (som senere skal bli Tar Valons omland), hvor han trekker mer av Kraften enn han er i stand til å holde. Han spiddes av et enormt, blindende lyn, og et høyt, vulkanisk fjell reiser seg fra der han en gang sto. Ishamael materialiserer seg på det som skal bli Tar Valon-øya, og forbanner Lews Therin for at han slapp så lett unna. Han sverger så at det ikke er slutt mellom dem før all tid er omme.

Skrevet av Terje.

Jeg har bestemt meg for å kjøre en lettere spartansk stil, uten så mye språklig dilldall. Ellers gir jeg katta i spoilere, selv om jeg naturligvis ikke skriver om ting det ikke refereres direkte til i teksten (i alle fall ikke med vilje...). Jeg prøver å sammenligne det jeg skriver med kapittelsammendragene på wotmania, for at Tidshjulet.net sine kapittelsammendrag skal holde en viss standard.


Feedback, noen?

[Damien Frost]

Det ser bra ut det der Terje. Kort og konsist. Trenger jo ikke være så mye lengre, for man får jo med seg det meste. (De er jo ikke beregnet for folk som ikke har lest seien før alikevel.)

[Ceres]

Synes det er for langdrygt og omfattende... Som sagt, alle som har interesse av et slikt sammendrag har lest bøkene før en gang. Men for all del, godt jobbet. Prøver å renske ut litt for deg, om du liker det eller ikke!

Kapittelsammendrag – Tidshjulet

– Verdens Øye

00 – Prolog
Synsvinkel: Lews Therin Telamon
Handling: LTT går gjennom et palass merket av ødeleggelse. Roper på Ilyena. Elon Morin Tedronai, Ishamael – dukker opp. Spotter LTT, gir ham et midlertidig klart øyeblikk fra galskapen. LTT ser ødeleggelsene, tror først det er Ishamael som har drept dem, men Ishamael får ham til å huske – angrepet på Shayol Ghul, De Hundre Våpenbrødre, Shai’tans motangrep – kaller ham Frendedreper. LTT fortviler, farer til øde sted, trekker mer enn kraften enn han kan holde. Lyn. Høyt fjell reiser seg fra der han sto. Ishamael materialiserer seg, og forbanner LTT for at han slapp så lett unna. Han sverger så at det ikke er slutt mellom dem.

Skrevet av Terje.

Dette mener jeg er maksimum som bør stå. Det er fort gjort å skrive for mye, og resulutatet av det er at man ikke gidder å lese det.

(-Ceres - notatteknikerer på fulltid...)

[Faile]

jeg kan lage fra LoC om noen andre ikke har kjempelyst til å gjøre det holder på med den nå, og har egentlig en del tid til overs så...

[Terje]

Synes det er for langdrygt og omfattende...

Godt sammendrag, Ceres. Jeg har bare enkelte sperrer mot telegramstil - hvis jeg har tid og plass foretrekker jeg f.eks. alltid å skrive i fulle setninger. Dette synes jeg, til tross for at du fikk med det meste, ble lit for tørt.

Grunnen til at folk leser kapittelsammendrag er jo at de ikke husker hva som skjedde, og da kan det være greit å ta med enkelte detaljer sm ved første øyekast kan virke overflødige. Slik slipper de å lese opp igjen hele kapitler...

Men takk for feedbacken, for uansett om jeg er uenig, så er all konstruktiv kritikk meget velkommen.

jeg kan lage fra LoC om noen andre ikke har kjempelyst til å gjøre det holder på med den nå, og har egentlig en del tid til overs så...

Hvis du hadde giddet...
Men bare en liten advarsel: Det tar sykt lang tid. Ca en halvtime til lesing, og så kanskje en time til skriving. Men hvis du har så god tid, så skal ikke jeg takke nei til litt hjelp!


Men her kommer kapittel 1 av Verdens Øye. Jeg er fortsatt ikke fornøyd, men jeg tror jeg skal ha fått med meg det meste. Et fjorten siders kapittel forkortet ned med 90 %:

Kapittelsammendrag – Tidshjulet – Verdens Øye

01 – En øde vei
- Synsvinkel: Rand al’Thor
En vind oppstår i Tåkefjellene, og blåser ned de bratte fjellskråningene. Videre farer den over Sandhøydene og gjennom Vestskog, før den treffer to menn og får kappene deres til å flagre. De to er Tam og Rand al’Thor, på vei med brandy og eplesider fra gården sin i Vestskog til Emondsmarks vertshus.

Det er dagen før Ble Tine – den tradisjonelle dagen for feiring av vårens komme – men landskapet rundt dem ser ikke mye vårlig ut. Snøflekker ligger overalt, bakken er brun, vissen klunger og brennesle står under trærne, og trærne selv er bladløse. Rand – en uvanlig høy og rødhåret gutt (Rands far Tam sier dette er trakk han har arvet etter sin mor, som var utlending) – tenker at uansett hvor hard vinteren har vært i landsbyen (og den har vært den hardeste i manns minne), må den ha vært enda hardere i fjellene, for store ulveflokker har kommet ned i Tvillingelvene. Bjørn har også vært sett flere steder. I tillegg har store ravneflokker vært et vanlig skue. Han blir et øyeblikk urolig, men et blikk på faren beroliger ham.

Plutselig føler Rand det som om noen ser på ham. Han får frysninger, og håret på armene hans stritter. Han sier til seg selv at det bare er innbildning, men da han kaster et blikk over skuldra, ser han vitterlig en rytter følge etter dem langs veien. Rand synes det er noe underlig med rytteren, og når han ser mot rytterens hettekledte ansikt, kjenner han et inderlig hat stråle mot ham.

Han blir så overrasket at han snubler, og da han kommer seg på bena igjen er rytteren borte. Faren spør om de skal gå bort for å se etter spor fra rytterens hest, men Rand rister på hodet, for han har nettopp kommet på hva som var underlig med rytteren: Til tros for den sterke vinden hadde rytterens kappe hengt helt rolig.

Resten av veien er Rand urolig. Han har levd hele livet sitt i Tvillingelvene, og sammen med kameratene sine Matt og Perrin har han til og med utforsket områder de fleste andre i området anser som forbannede. Aldri før har han vært redd for noe sted i hjemtraktene sine, men nå gleder han seg bare til å komme fram til Emondsmark, og andre folk.

Snart begynner de å komme inn til landsbyen, men nå er det en annen frykt som kommer inn over ham. Alle landsbyens gifte kvinner pleier å invitere ham og Tam inn på kaker, siden de alle har en ugift venninne som ville passe perfekt til en hardarbeidende enkemann som Tam. Enkelte av dem har også begynt å sende Rand vurderende blikk.

På veien inn i landsbyen stopper de for å snakke med menn som er ute for å reparere takene mens konene deres foretar storrengjøringer. Over alt er det den samme historia som gjentas: Overmodige ulveflokker, dødfødte og misdannede lam, brune marker der det skulle vært grønt og plantet. De treffer også lathansen og sutrekoppen Wit Congar, som klager over den nye Kloke, Nynaeve al’Meara, som visstnok er for ung og inkompetent. Før Wit får kommet skikkelig i gang, kommer imidlertid kona hans, Daise, og sier at Den Vise bare er Kvinnenes Krets’ sak, ikke mennenes.

Da de endelig kommer fram til vertshuset Vinkilden mottas de av vertshusholderen og Emondsmarks ordfører, Bran al’Vere. Før Bran og Tam får kommet ordentlig i gang med samtalen, avbrytes de av landsbyens taktekker, Cenn Buie – en gammel og gretten mann. Han klager også på Den Vise og på været, som om de to er forskjellige sider av samme sak. Mens Cenn og Tam småkrangler, kommer Rands venn Mattrim Cauthon og vil ha ham med på rampestreker. Rand synes ikke det høres så fristende ut som det ville gjort for et år siden, og sier at han vil møte Matt når han er ferdig med å bære inn sider- og brandytønnene. De kommer likevel i snakk, og Matt betror Rand at også han har sett en svartkledd rytter hvis kappe ikke lar seg berøre av vinden. Matts far tror i likhet med Rands far at det bare var skygger under trærne. Matt er overbevist om at nå som de er to, vil folk tro dem, men Rand er ikke like sikker, ettersom Matt har litt av et rykte i landsbyen.

Her avbrytes de av Tam, som sier til de to guttene at de kan lempe tønnene inn sammen, og så gå og se på barden. Begge guttene blir nesten ekstatiske – barder er en virkelig sjeldenhet i slike små, bortgjemte landsbyer. Cenn klager over hvor dyre barder er, og hvor dyrt der er med fyrverkeri, som er en annen ting Landsbyrådet har bestilt til Ble Tine.

Tam avbryter nok en gang samtalen, og føyser Rand og Matt inn i vertshuset med hver sin sidertønne, mens Matt konstant erter Rand med vertshusholderens datter, Egwene.

[Ceres]

Det er alt alt for langt terje. Sorry. Dersom det skal være noen vits med kapittelsammendrag må det være kort nok til at folk gidder å lese det. Det er tross alt utrolig mange kapitler i disse bøkene. For min del handler ikke sammendragene om å gjennkjenne detaljene, de får ikke vi fram særlig godt likevel hva vi gjør - RJ er den eneste mesteren her. Det vi kan gjøre er å ta med hovedtrekkene i hvert kapittel. Leseren vil da gjennkjenne poengene og huske resten av kapittelet.

(Du kan selvsagt misslike det jeg sier Terje, men jeg tror du bør vurdere det en gang til. Som jeg sa i en annen post på et annet topic, det vanskeligste av alt er å gjøre så lite som mulig.)

[Simen]

Med mindre det kan føres en forkortet og en utvidet utgave..men synes uansett det er veldig bra at dere tar initiativ og faktisk gjør det! Det må vel bli tidenes første norske WoT-kapittelsammendrag?

[Eivind]

Jeg er enig med Ceres, de må være korte hvis det skal være noe vits. Akkurat nå så orker jeg ikke en gang lese gjennom kapittel en, fordi det er for langt.

Det vil forhåpentligvis gå fortere å skrive også

[Ceres]

Du nevnte også noe om at dersom folk ville lese kapittelsammendragene så var det fordi de hadde glemt noe. Folk som har glemt noe gidder ikke lese lange avhandlinger for å finne akkurat det de hadde glemt.