Ah, vel, literatur er jo - som all kultur - en subjektiv sak, og bøker er individuelle opplevelser, så ingen opplever bøker likt, siden ingen er like.
Og av en eller annen grunn er WoT mer engasjerende for meg enn ASoIaF, uten at det dermed betyr at jeg synes den ene er bedre enn den andre, men jeg klarer ikke helt å sette ord på hva det er som forårsaker dette. Dog mistenker jeg at det har med ytre faktorer å gjøre, selv om jeg ikke helt klarer å se hvordan dette skal føre til at jeg er mer emosjonelt engasjert i Jordans karakterer enn i Martins....
Men altså, poenget mitt er at fleire detaljar gjer historia automatisk meir komplisert, men at Martin klarer dette utan å byrde lesaren med så mange detaljar at ein må lese omatt heile serien før kva nye bok kjem ut.
Her har du nok utvilsomt et poeng. men på den annen side, så må man jo lese hele serien om igjen hos Martin også, all den tid han utgir ei bok hvert 5. år.
Men spøk til side. Som jeg nevnte i en post ovenfor, består jo fortsatt ASoIaF "bare" av 3(4) bøker, mens WoT nå har 11. Og denne forskjellen utgjør en enorm forskjell (eeehehehee, var dette en oxymoronsk pleonasme, eler innbiller jeg meg ting?
), siden 7-8 bøker i denne sjangeren utgjør et voldsomt antall sider, som man skvise et voldsomt antall detaljer inn i.
Og min erfaring peker her i motsatt retning av det din tydeligvis gjør - jeg tviler på at jeg hade klart å lest AFfC uten å ha lest opp igjen serien først - selv om empirien bak denne hypotesen er så tynn at den kanpt eksisterer. Men jeg regner med at den vil være utvida om ei ukes tid.
)
)