Horngudens tale av B. Andreas Bull-Hansen

[Rambomons]

Nok en gang gjelder det særemne, men denne gang er det Horngudens tale av Bull-Hansen. Her trenger jeg noen tips. Jeg måtte ta norske bøker for å studere fantasy-sjangeren, men jeg valgte Nattkrigeren i stedet. Jeg har tenkt å begynne å lese bøkene til Bull-Hansen snart også.

Men akkurat nå trenger jeg litt hjelp!

Har dere som har lest disse bøkene funnet noen likhetstrekk med andre fantasy-bøker (her spesielt Ringenes Herre) og funnet kjennetegn/likhetstegn på mytologier/religioner/kulturer/folkeslag?

Trenger hjelp på dette for å få et bredt grunnlag for det jeg til slutt vil konkludere med.

Morten

[Terje]

http://www.tidshjulet.net/forum/viewtopic.php?t=274


Fullstendig feil sted, men det regner jeg med vil fikses snart.

Den første "parallelen" er at Cernunnos er en keltisk gud, som også -- bombe -- hadde hjortehorn voksende ut av siden på hodet dens. Ellers er ting så vidt jeg kan bedømme en salig blanding av alt mulig.

Et tips, hvis det er mytologi og sånt du har som hovedtema:
http://www.pantheon.org

http://www.godchecker.com


Databaser med alt du kan ønske deg av mytologi. Bør være mulig å finne noe der....

[Moiraine Sedai]

Begynte i dag, ble fristet av at det var Tiden som hadde gitt den ut. Har noen her lest den? Er det noe å lese, eller kan jeg like godt kaste den bort først som sist?

[Sauegjeteren]

Ja, jeg tror jeg har lest den, men jeg syntes ikke så veldig mye om den. Men nå blir det for lenge siden til at jeg skal si noe sikkert. Men du må lese selv og se hva du syns om den selv. Og jeg tror absolutt den er bra skrevet, men såvidt jeg husker var det ikke veldig bra.

RAFO

[Terje]

Husk å sjekke side 2...


http://www.tidshjulet.net/forum/viewtopic.php?t=274


Serien er grei nok, den. De første 4-5 bøkene vil jeg kalle mer en bare gode også, men de siste var begredelige saker. Særlig den siste var en trasig affære.

Men for all del. De første bøkene er verdt det.

[Simen]

Første tråd ble flyttet hit.

[Terje]

Apropos, på spørmål om hvorfor han skriver fantasy:

Jeg er ikke spesielt opptatt av sjanger, og tenker aldri sjanger når jeg skriver. At de fleste av mine bøker er blitt plassert i sjangeren fantasy, er OK, men ikke viktig for meg som forfatter.

Hahahah, for et utrolig typisk kunstnersvar!

"Å få gode anmeldelser er fint, men ikke viktig for meg som musiker."

"At folk liker maleriene mine er fint, men ikke viktig for meg som kunstner."






EDIT:

Horngudens Tale er akkurat slik low-fantasy jeg elsker.

Hmm. Hvis definisjonen av low fantasy ligner på wikipedia sin, er jeg usikker på om jeg vil kalle Horngudens Tale for low fantasy. Synes kanskje det er for mye paralell-verden-opplegg, samt en smule for mye magi (dog, ikke mye) i serien til at den kan kalles ren low fantasy.
Selvsagt, den er ikke like high fantasy som f.eks. WoT, SoT, LotR, og lignende, men dog. Klarer ikke helt å presse den inn i low fantasy-båsen...

Men det er jo ikke det båser er til for innen litteraturen, så hva betyr vel egentlig det?

[Moiraine Sedai]

Første tråd ble flyttet hit.

Bra du skrev det; jeg ble helt forvirra av den første siden

[Nynaeve]

Hvis noen ønsker det, kan jeg legge ut en bokanmeldelse jeg skrev på bok 2 i serien: Horngudens Tale - Brans Reise.
Skal jeg i så fall legge den ut her? Eller?

edit: bok 2 er en frittstående fortsettelse, så man trenger ikke å ha lest bok 1.

[Loki]

Gjer det du føler passer anmeldelsen best, du. ^^

[Nynaeve]

vel, her kommer den.


BRANS REISE
B. ANDREAS BULL-HANSEN


Nasjonalitet: Norge
Utgivelsesår: 1998
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Nr i serien: Bok II
Antall sider: 380
Sjanger: Fantasy



Handling: En gammel mann sitter og forteller barnebarnet sitt et eventyr. Men det er ikke et hvilket som helst eventyr. Han forteller deres folks historie. Historien om Brans reise.

Bran er en ung mann som nettopp er blitt valgt til høvding for Klippefolket. Folket hans har blitt utsatt for en stor ulykke. Et snøras har ødelagt stedet de bor på, og det er Brans ansvar å finne et nytt sted å bo. Han har sett en rik og flott dal i drømme, der folket hans kan slå seg ned og leve videre. Det er himmelfuglen Kragg, klippefolkets Gud, som har gitt Bran drømmesynet, og han må lede folket. Men det er en lang sjøreise som venter dem, med mange farer og utfordringer.


Hovedpersoner: Bran: Klippefolkets høvding, og en Drømmer. Bran er modig og sterk, og en god leder. Han blir ofte nødt til å ta valg, og har mye ansvar på seg. Han er selve hovedpersonen i boka.
Turvi: Klippefolkets vismann. Han kan både lese og skrive Tegnene. Turvi er en gammel mann, og har mye erfaring og visdom som han velvillig deler med andre. Han er veldig glad i folket sitt, og er høvdingens høyre hånd.
Tir: Brans kvinne. Hun er en galu i Cernunnos tårn. Det vil si at hun ber for og helbreder syke og sårede. Men når Bran finner henne er hun tatt til slave av Øykongen på øya Aard.
Hagdar: Klippefolkets eneste smed. Han er en viktig støttespiller i Brans kamp om å være høvding.

Problemer: Bran står overfor en stor utfordring. Han må føre folket til Drømmelandet, men det viser seg å ikke være så enkelt. For det er sådd tvil i folket om han er den rette høvdingen. Han må hele tiden overbevise dem om sin styrke, men allikevel tviler de.

Boka dreier seg om: en reise i søken etter et nytt sted å bo. En reise som går langt bort fra de hjemlige trakter og inn i de fremmede.

Hva jeg tror forfatteren vil vi skal lære: Jeg tror Bull-Hansen vil lære oss om trofasthet, og det å stole på andre. Og også det å stole på seg selv og sine evner har en sentral del i boka.

Forfatterens måte å fortelle på: Bull-Hansen skriver med et utrolig variert og godt språk. Mange av dialogene er svært morsomme, og det skjer stadig noe spennende. Ord og setninger er lett-fattelige.

Min mening: Jeg likte boka veldig godt. Den var utrolig spennende og koselig. Boka hadde et eget særpreg og var annerledes enn andre bøker jeg har lest. Emnet boka tar opp (trofasthet og det å stole på noen) er svært relevant nå i dag. Verdenen som ble fremstilt i boka er på mange måter lik vår egen verden, men samtidig veldig ulik. Det gir rom for fantasi og filosofi. Jeg mener at boka er skrevet mest for ungdom/voksne, og da helst større ungdom. Detter er fordi den er skrevet i en litt «voksen» stil.
Jeg vil absolutt anbefale å lese den. Den er verdt det!