Hehehe, eneste gangen jeg så Shining måtte jeg sitte å zappe mellom kanaler i de skumleste paritene... JHar aldri vært glad i skrekkfilmer, for å si det mildt.
Så to filmer i går, kommentarer følger:
Broken Flowers
Denne var en enorm positiv overraskelse. Jeg hadde forventa meg en sær, men akk så ordinær romantisk komedi, men i stedet kom det en egentlig ganske uromantisk komedie. Selvsagt, noen romantiske scener var det, men i det store og hele var det mer pinlig taushet enn romantikk.
Den åpne slutten var ganske interessant. Søstra mi mente den beviste at det var eksen til Don (Bill Murray) som iscenesatte hele reisa hans, mens jeg mente den hinta mot at han ble lettere sinnsforvirra. Selve reisa var herlig rar, og besøket hos den forrige ekskjæresten var en studie i pinlig stillhet og underkommunisert mening. Enkelte perioder i filmen var det helt stille i 2-3 minutter, uten at noe annet enn stille bilkjøring foregikk, mens det ubeskrivelig gode soundtracket rulla i bakgrunnen. Og selv ikke scener som dette ble egentlig kjedelige!
Kort sagt, utrolig god film.
9.0/10
Batman Begins
Da jeg så denne på kino, husker jeg det irriterte meg at alle slåssescenene var et salig kryssklippa sammensurium hvor det var umulig å få med seg noe som helst. Nå plaget det meg nesten ikke i det hele tatt. For dette må være den desidert beste tegneserieadapsjonen jeg har sett. Halve filmen var brukt på oppbygging av plott og forklaring av Batmans bakgrunn, uten at dette var irrelevant for hovedplottet: Alt ble henta fram og brukt i den siste scena.
Måten Bruce Wayne tar til seg den halvfascistiske ideologien til Skyggens Brorskap på, for så å avvise store deler av den, og tilpasse resten til sin egen filosofi, er herlig. "I am no executioner," er kanskje filmens beste replikk, og det sier ikke så rent lite, for dialogen i denne filmen var både vittig, catchy og generelt sett god.
Når de i tillegg ble framført av mange av favorittskuespillerne mine (Gary Oldman, Michael Caine, Liam Neeson, Morgan Freeman -- det var nesten bare Alan Rickman som mangla), og stemninga i filmen var suveren, så ble filmopplevelsen nesten ekstatisk.
Jeg kan bare si følgende: Jeg er en idiot som ga denne filmen 7.5/10 da jeg så den på kino: Dette er
minst en
9.0/10.
