Dette ville eg òg ha gjort, hadde eg ikkje vore for lat.Terje wrote: 2. Jeg vil få det ned på papiret at jeg, i motsetning til Loki, både titt og ofte benytter meg av fremmedord og intrikate setningsstrukturer for å framstå som mest mulig intelligent og nedlatende. Ikke fordi jeg vil uttrykke meg klart og konsist -- ofte define-googler jeg bare et vanskelig ord jeg egentlig er usikker på betydningen av før jeg bruker det i en tekst, dessuten er det bare en fordel hvis andre ikke forstår hva jeg sier, da mennesker flest er for forfengelige til å spørre om hva jeg mente, og slik risikere å avsløre sin egen uvitenhet, uansett om denne er reell eller bare en illusjon -- men fordi jeg rett og slett er så liten en person at jeg må benytte slike nedrige virkemidler for å heve meg selv i forhold til andre.
Det er eg diverre.
Så eg nyttar altså, som nemnd tidlegare, kun ord som faktisk finst i mitt normale vokabular. Som rett nok har ein god del halvobskure ord ettersom eg bevisst forsøker plukke opp og lære meg slike fordi eg liker å kunne uttrykke meg konsist.
Eg liker òg å heve meg over andre.
Diverre er eg for lat til å anstrenge meg slik Terje skildrar for å kunne nytte vokabular til å gjere dette i praksis. Eg nyttar gjerne andre og minst like nedrige verkemiddel, dog, så lenge dei berre krever lite energi. Til dømes det å skrive denne posten, som ved fyrste augekast kan verke overflødig, men som i praksis ikkje berre tilbakeviser Terjes heller lite elegante implisitte påstand om at eg laug når eg sa eg ikkje bevisst gjekk inn for å bruke vanskelege ord for å heve meg over andre, men som òg faktisk gjer at eg framstår som meir intelligent enn Terje, då eg slepp slå opp slike ord. I følgje min påstand, såklart, og de står sjølvfølgjeleg fritt til å betvile denne, men dei fleste som har snakka med meg på MSN veit at det ikkje er tull og de andre er åpenbart ikkje kvalifisert til å vere i mi MSN-liste og som sådanne er både de og dykkar meiningar ubetyedelege i forhald.
Ein annan ting eg gjer er at eg skriv uhorveleg lange setningar. Dette er fordi eg ikkje gidd gå tilbake i setningen og sette inn punktum.
For å oppsummere, eg orkar altså ikkje leite meg fram til vanskelege ord berre for å leite meg fram til vanskelege ord. Eg orkar å skrive ufatteleg lange postar for å slå fast billege poeng og slik i mitt syke sinn føle at eg hevder meg, men eg orkar ikkje leite meg fram til vanskelege ord for å hevde meg.
Men all kreditt til Terje for at han gidd det!
