Magician av Raymond E. Feist

[Moiraine Sedai]

Magician
av Raymond E. Feist

Innhold
Pug er en foreldreløs gutt som bor i Crydee. Han blir mestermagikeren Kulgans lærling, men det går ikke så bra med studiene. Han greier rett og slett ikke å utøve magi.

En dag ser Pug og bestevennen Tomas et fremmed skipsvrak på stranden, og det er da helvete begynner. Det viser seg at skipet er fra en annen verden, og de ønsker å innvadere Midkemia. Det bryter ut i en langvarig krig som går sterkt utover de to verdene. Mens denne krigen foregår oppdager Tomas krefter fra en svunnen tid og Pug lærer hvorfor han ikke klarer å utøve magi og hvordan han kan overvinne det.

Hva jeg likte og ikke likte
Selve historien liker jeg, men det er alle de små sidehistoriene som er best. Jeg klukker litt innimellom over raske komentarer fra karakterene og jeg blir litt trist når det ikke går helt som det skal. Feist overdriver ikke bruken av skildringer, det er akkurat nok til at du føler at du ikke går glipp av noe. Om noe kunne det kanskje vært litt mer av skildringene, spesiellt av karakterene. Det jeg misliker er at det er så veldig forutsigbart hva som kommer til å skje: En av personene sier at han lover å komme tilbake, og vips! så er han død.

Karakterer
Karakterene liker jeg veldig godt, en av dem er kanskje den beste jeg har lest om, kanskje til og med to. Det jeg syns kunne vært bedre med dem, er at de fleste er verdensmester i det de gjør, og de vet det. Ellers så syns jeg de har et stort følelsesregister.

Plott
En verden ønsker å overta en annen fordi verden nr. 1 ikke har metall, i motsettning til verden 2. De to verdene er forbundet via en rift, derfor Riftkrigen. Det er vel plottet i korte trekk. Vi følger Pug på veien til en stor magiker, Tomas på veien til en kriger og andre personers problemer innenfor krigføring, kjærlighet og stilling på rangstigen.

Helhetlig vurdering
En god bok som absolutt er verd å lese. Liker du krigføring og konflikter, snille og slemme kiser (som egentlig er søsken), magi og eldgamle krefter er dette noe for deg.

[Wolfbrother]

Innhold
Pug er en foreldreløs gutt som bor i Crydee. Han blir mestermagikeren Kulgans lærling, men det går ikke så bra med studiene. Han greier rett og slett ikke å utøve magi.

En dag ser Pug og bestevennen Tomas et fremmed skipsvrak på stranden, og det er da helvete begynner. Det viser seg at skipet er fra en annen verden, og de ønsker å innvadere Midkemia. Det bryter ut i en langvarig krig som går sterkt utover de to verdene. Mens denne krigen foregår oppdager Tomas krefter fra en svunnen tid og Pug lærer hvorfor han ikke klarer å utøve magi og hvordan han kan overvinne det.

Eller bare si at to gutter går fra tapere som ikke er av betydning til store helter.

Hva jeg likte og ikke likte
Selve historien liker jeg, men det er alle de små sidehistoriene som er best. Jeg klukker litt innimellom over raske komentarer fra karakterene og jeg blir litt trist når det ikke går helt som det skal. Feist overdriver ikke bruken av skildringer, det er akkurat nok til at du føler at du ikke går glipp av noe. Om noe kunne det kanskje vært litt mer av skildringene, spesiellt av karakterene. Det jeg misliker er at det er så veldig forutsigbart hva som kommer til å skje: En av personene sier at han lover å komme tilbake, og vips! så er han død.

Joda det kunne blitt noe med den historien. Dessverre så ble det ikke så mye av det. Jeg likte de første ca 50 sidene. Jeg likte ikke resten

Karakterer
Karakterene liker jeg veldig godt, en av dem er kanskje den beste jeg har lest om, kanskje til og med to. Det jeg syns kunne vært bedre med dem, er at de fleste er verdensmester i det de gjør, og de vet det. Ellers så syns jeg de har et stort følelsesregister.

Har du ikke lest lotr? Om så mener du at noen av disse kan gå opp mot dem? Det er alt for stor utvikling av karakterene på for kort tid. De gjennomgår ingen mellom ting. Pug er kjedelig i mine øyne. Tomas tar på en armor, og blir den perfekte kriger. Jeg skal få meg nye fotball sko å bli proff spiller i England.

Helhetlig vurdering
En god bok som absolutt er verd å lese. Liker du krigføring og konflikter, snille og slemme kiser (som egentlig er søsken), magi og eldgamle krefter er dette noe for deg.

En dårlig bok som ikke er verd å lese. Om du tror at boken skal dømmes etter hvor mye krig, og kjedelige konflikter det er, er dette boken for deg.
The wheel of time er i min mening langt bedre enn dette. Boken virker som en barne\ungdoms bok. Sikkert det den er.

Alt i alt en bok for dem som liker hyper høy fantasy der ting tar helt av med en gang.

Alle her som aldeles elsker denne boken har dårlig smak med mindre dette faktisk er en 9-11 års bok.

Jeg blir helt sikkert slaktet for meningene mine
Men smaken er vel som baken, delt i to.

[Loki]

Magician tar ikkje "av" med ein gong om du ser på antal år den dekker. Derimot føler eg at mykje av kritikken din er berettiga om du siktar til heile Riftwar-trilogien, særleg siste bok i den, som lider veldig under dei tinga du kritiserar. Heldigvis er ikkje dette beteiknande for Feists forfattarskap - "Magician", derimot, er ganske beteiknande, sjølv om den er tidvis mykje meir simplistisk og svart/kvit enn seinare bøker av Feist. Så om ein ikkje liker Magician i det heile tatt er eg einig i at ein burde gi opp serien.

Merkeleg at du kun likte fyrste femti sidene, forresten - det er ei stund sidan sist eg leste boka, og om eg hugsar rett er det to segment av den eg liker betre enn resten: Det som skjer i Crydee, og Pugs trening på Kelewan. Sjølv om mykje av det andre òg er bra, er det særleg Pug på Kelewan og angrepet på Crydee samt nokre små scener frå Pug og Tomas barndomsdagar tidleg i boka som står att på den indre netthinna mi.

Alt i alt vil eg sei at om ein tek "Magician" for det den er - ei bok som er egna for eit publikum frå tolvårsalderen og oppover til nittiårsalderen - så gjer den det meget, meget bra, og utan å gå i fella ved å gjere den for brutal eller for enkel for henhaldsvis dei yngste og dei eldste. Om ein vil ha utelukkande kald, realistisk, gråsoneprega fantasy er ikkje Feist forfattaren ein burde gå til, det er eg einig i. Men det er heller ikkje Robert Jordan, så i så fall er dette eit merkeleg forum å vanke på. (Den følgjande samanlikninga forbeheld eg meg retten for å skrive ting som er feil i, då eg ikkje har lese nokre av forfattarane i den i særleg skala sidan videregåande) Jordan er kanskje ein del mindre uoriginal enn Feist kva nasjoner og kulturar angår, men eg tør våge påstå at Feists er like, om ikkje meir, utvikla og tredimensjonale. Jordan har kanskje litt dystrere plott, stort sett, men Feist har merkbart betre og meir realistisk dialog. Jordan har kanskje fleire karakterar i moralske gråsoner, men Feist har langt mindre erketypisk Gode Vs. Vonde underliggende tema i bøkene, og der han har det, er det lite påtrengende. Og sist men ikkje minst, Jordans karakterar er veldig todimensjonale samanlikna med Feists, uansett kor urealistisk fort Feists karakterar måtte utvikle seg. (Og det er eit syndrom han kvitter seg med i stadig større grad utover i sitt forfatterskap)

Om ein går til "Magician" med forventninga å få "Game of Thrones" så bommer ein, og det skulle berre mangle; den prøver heller aldri å vere ei slik type bok. "Magician" er enkel fantasy tilpassa eit vaksent publikum - det er nærmare, demografisk, "Harry Potter" utan alle dei teite namna og vesena.

[Wolfbrother]

Jeg har ingen ting imot å lese disse klassiske tingene som starten byr på (ung bonde gutt som søker\blir kastet mot storhet), men dette kan ikke skje så fort for meg. Om det ikke tar litt av for Tomas jo. Han tar bokstavelig på seg en rustning å er uovervinnelig. Greit at han er talentfull, men det er da grenser. Disse grensene blir totalt gruset etter egne standaer et stykke ut i boken (etter det jeg har antatt var ca 50sider)

Om ein vil ha utelukkande kald, realistisk, gråsoneprega fantasy er ikkje Feist forfattaren ein burde gå til, det er eg einig i. Men det er heller ikkje Robert Jordan, så i så fall er dette eit merkeleg forum å vanke på.

Det syntes jeg var frekt sagt Jeg liker tEotW så det mener jeg snakker for saken min

Om ein går til "Magician" med forventninga å få "Game of Thrones" så bommer ein

Jeg kan forsikre deg om at jeg ikke leste Magician for å oppleve en slik bok.

Og sist men ikkje minst, Jordans karakterar er veldig todimensjonale samanlikna med Feists, uansett kor urealistisk fort Feists karakterar måtte utvikle seg.

Arutha som er en veldig sentral karakter virker ekstremt standard. Han er høy, slank, mørkt hår og en mørk humor. Liker han, men så liker jeg Vidvandre langt bedre. Det er min favoritt så langt i serien, men setter Lan forran. For min del er det mest jentene i wot som er litt for like. Er vel ikke så todimosjonelle resten?

Jordan har kanskje fleire karakterar i moralske gråsoner, men Feist har langt mindre erketypisk Gode Vs. Vonde underliggende tema i bøkene, og der han har det, er det lite påtrengende.

Det er lett å se på det som godt vs ondt uansett under omstendighetene (ikke veldig snillt å få til krig pga at du vil ha noe. De kunne forsøkt å forhandle)

Men dette går ikke du er langt smartere enn meg uansett

[Loki]

Jeg har ingen ting imot å lese disse klassiske tingene som starten byr på (ung bonde gutt som søker\blir kastet mot storhet), men dette kan ikke skje så fort for meg. Om det ikke tar litt av for Tomas jo. Han tar bokstavelig på seg en rustning å er uovervinnelig.

Kva så? Det er då fullstendig i tråd med myter her i den verkelege verda at gudommelege vesen har gjenstandar og våpen som gir ein ufattelege evner? Og han betalar ein pris.

Om ein vil ha utelukkande kald, realistisk, gråsoneprega fantasy er ikkje Feist forfattaren ein burde gå til, det er eg einig i. Men det er heller ikkje Robert Jordan, så i så fall er dette eit merkeleg forum å vanke på.

Det syntes jeg var frekt sagt Jeg liker tEotW så det mener jeg snakker for saken min

Eg liker òg Eye of the World - kva hadde eg ellers gjort på dette forumet? Men det er ikkje "kald, realistisk, gråsoneprega fantasy", som var det eg fekk inntrykk av at du kritiserte Feist for å ikkje skrive.

Om ein går til "Magician" med forventninga å få "Game of Thrones" så bommer ein

Jeg kan forsikre deg om at jeg ikke leste Magician for å oppleve en slik bok.

Så kva forventningar hadde du? Eg er litt nyfiken, for sjølv om eg såklart veit om mange som ikkje tykkjer boka er det heilt store, så har eg aldri før støtt på nokon som misliker den. Resten av trilogien, særleg siste bok, absolutt, den misliker eg til og med sjølv. Men aldri "Magician". Difor forsøker eg trekkje litt detaljer ut av deg og forsøke forstå kva som gjorde at du mislikte den.

Og sist men ikkje minst, Jordans karakterar er veldig todimensjonale samanlikna med Feists, uansett kor urealistisk fort Feists karakterar måtte utvikle seg.

Arutha som er en veldig sentral karakter virker ekstremt standard. Han er høy, slank, mørkt hår og en mørk humor. Liker han, men så liker jeg Vidvandre langt bedre. Det er min favoritt så langt i serien, men setter Lan forran. For min del er det mest jentene i wot som er litt for like. Er vel ikke så todimosjonelle resten?

Nja. I serien vil eg påstå at dei nyanserte karakterane (tatt i betraktning sideantallet dei er gitt - Rand er såklart meir nyansert enn dei fleste i serien, men med tanke på sideantalet han har, så skulle det berre mangle) har vore Asmodean, Lan, Lanfear, Pedron Niall og kanskje Rand, Thom, Moiraine og Siuan.

Til samanlikning vil eg, i den langt kortare boka "Magician", så det skal såklart langt mindre til her, trekke fram Bas Tyra, Arutha, Pug, Rondall (eller kva han no heitte), den unge, svake kongen i Roldem, han bardefyren som Pug er slave med på Kelewan, Kulgan, den gamle presten i Crydee (den samtalen han har med Kulgan gjorde underverk for karakteriseringa), og ein eller to av Pugs magikervener på Kelewan.

Merk at mange karakterar kan vere veldig interessante og morosame utan å kvalifisere til tredimensjonale - Jimmy the Hand og Mat Cauthon, til dømes. Begge er veldig, veldig stereotype karakterar, som er veldig gøyale å lese om.

Men igjen - æver sidan eg har lese bøkene, eg kan godt ha eit meget skeivt bilete, og kan godt ha gløymt fleire godt portretterte karakterer.

Jordan har kanskje fleire karakterar i moralske gråsoner, men Feist har langt mindre erketypisk Gode Vs. Vonde underliggende tema i bøkene, og der han har det, er det lite påtrengende.

Det er lett å se på det som godt vs ondt uansett under omstendighetene (ikke veldig snillt å få til krig pga at du vil ha noe. De kunne forsøkt å forhandle)

Ikkje i deira kulturelle sjølvforståing.

Men dette går ikke du er langt smartere enn meg uansett

Eg forsøker ikkje argumentere for at boka er god vs at boka er dårleg - for det fyrste er det meiningslaust då boka er ein av dei mest solgte fantasybøker eg har høyrt om og ikkje treng min reklame, og for det andre er det grunnleggende teit av meg å eventuelt tru at det eg seier kan påverke di oppleving av boka etter at du har lese den. Det eg argumenterer for er for å få sjå nærmare kva ved boka du ikkje liker og kvifor du ikkje liker det, då eg har vanskeleg for å skjønne det. Boka har mange svakere sider, men eg har aldri før møtt nokon som ikkje meinar at dei gode veg meir enn opp for dei, og du har difor pirra nysgjerrigheita mi.

[Wolfbrother]

Jeg liker ikke denne boken fordi at karakterene er for unge, og har diverse meget irriterende tenårings forelskelser. Ikke noe galt med romantikk, men vi snakker om at Pug er hodestups forelsket i en jente som utrangerer hvem som helst i å være tåpelig. Jeg liker ikke at alle vil være venner med Pug. Det er ikke noe galt med at dette skjer til en grad, men jeg blir sprø. Jeg liker ikke at alt går så fort fram. Det får det til å virke som at boken er skrevet for noen som ikke er i stand til å lese annet en det som er aller viktigst (for dem; krig). Jeg er ikke alt for glad i detaljer, men på enkelte plasser er det ikke detaljert nokk. Jeg skulle ikke hatt noe imot å lese mer rundt tankene til Pug\Tomas enn "Does she like me?" Jeg liker ikke helt selve plottet om at de er ute etter metaler. Det virker som om de faktisk har klart seg vel så godt med det de har.

Jeg liker ikke denne boken av den grunnen at alle er snille. Ingen er virkelig onde. Jeg liker ikke at som du sa, det ikke er lagt vekt på sort\hvit karakterer. Jeg liker aldeles ikke at alt virker så utrolig barnslig. Jeg hater ikke boken, men liker den overhode ikke. Jeg angrer på å ha lest den. Jeg liker ikke denne boken fordi den ikke er verdt min tid. The wheel of time er ikke perfekt, men jeg angrer ikke på å ha lest det jeg har lest av serien. Jeg vil bare lese bøker jeg liker, naturlig nok. Jeg tror det er nokk litteratur til nesten bare å lese bøker en virkelig liker. Å jeg liker ikke lese om to tenåringer som skal redde verden, når boken på flere punkter virker rett å slett barnslig. Jeg liker heller ikke (tar deg på ordet her) at en serie slutter mer eller mindre dårlig. Å jeg liker heller ikke at boken er så urealistisk.

Men for all del, er flere karakterer jeg liker, det er en varm bok som sikkert kan være fin kose litteratur. Men jeg vil lese virkelig god fantasy. Dette holder ikke, og det liker jeg ikke.

Jeg liker heller ikke å tape diskusjoner, men må vel lære en gang, så dette er flott trening (opplagt nokk trenger jeg det), så er mindre bittert å ha lest boken nå.

[Loki]

Jeg liker ikke denne boken fordi at karakterene er for unge, og har diverse meget irriterende tenårings forelskelser. Ikke noe galt med romantikk, men vi snakker om at Pug er hodestups forelsket i en jente som utrangerer hvem som helst i å være tåpelig.

HAH. Nynaeve. Elayne. Elaida. Ce'Nedra. Visst er jenta tåpeleg, men å sei at ho "utrangerer kven som helst" i det er mildt sagt misvisende. I mosetnad til alle karakterene over viser faktisk denne karakteren evne til å lære av sine feil og vekse ut av "teitheiten" i større eller mindre grad - ho veks opp. Og det er langt meir tilgiveleg å vere teit når det er eit resultat av å vere ei bortskjemt overklassejente i tenårene som går over med alderen enn når det om noko blir meir og meir dominerende jo meir erfaren ein blir, noko som i mange av dømene eg gav synest vere tilfellet.

Jeg liker ikke at alle vil være venner med Pug. Det er ikke noe galt med at dette skjer til en grad, men jeg blir sprø. Jeg liker ikke at alt går så fort fram. Det får det til å virke som at boken er skrevet for noen som ikke er i stand til å lese annet en det som er aller viktigst (for dem; krig). Jeg er ikke alt for glad i detaljer, men på enkelte plasser er det ikke detaljert nokk. Jeg skulle ikke hatt noe imot å lese mer rundt tankene til Pug\Tomas enn "Does she like me?"

Kor gamle er dei på det tidspunktet? Tolv år? Tretten? Dei har neppe meir avanserte tanker enn som så. Og det er uansett kun i ein øreliten del av boka, nemleg byrjinga som skal skildre deira uskuldige barndom - herregud, dei dreg jo milevis frå jenta alt ein fjerdedel ut i boka! Faktisk hadde eg meir eller mindre gløymt heile romansen til du drog den fram no.

Jeg liker ikke helt selve plottet om at de er ute etter metaler. Det virker som om de faktisk har klart seg vel så godt med det de har.

Faktisk er det ein av grunnene til at boka blei langt meir genial for meg når eg leste den om igjen i eldre alder. Ei verd utan metall som vil ha metall er ein ekstremt plausibel og realistisk grunn for at dei gjer det dei gjer - særleg når ein ser på kor viktig ulike typar metall har vore i menneskeheitas historie. Sjå til dømes på mørkeperioden ein fekk når ein gjekk "tom" for bronse i mellomhavet fram til ein byrja oppdage bruken av jern.

Og herda tre fungerer som substitutt, såklart, men det er grunnleggande svakere, meir tidkrevende, og beint ut dårlegere. Med metall er kva dette imperiet kunne gjort antakeleg meir eller mindre grenselaust, i alle fall vil det framtone slik i imperiets overklasses eigne auge.

Jeg liker ikke denne boken av den grunnen at alle er snille. Ingen er virkelig onde. Jeg liker ikke at som du sa, det ikke er lagt vekt på sort\hvit karakterer.

Merkelege preferanser, men ok, smak er smak.

Jeg liker aldeles ikke at alt virker så utrolig barnslig.

Einig i at ting er litt vel stereotype på grensa til å vere barnsleg ja, men "utruleg" er å ta i - i så fall vil ein få problemer når ein skal skildre bøker som "Artemis Fowl", "Harry Potter" og "Narnia". Kva blir i så fall dei - "utruleg utruleg barnslege"?

Jeg liker heller ikke (tar deg på ordet her) at en serie slutter mer eller mindre dårlig.

Vel, serien er grunnlaget for ei heil rekke bøker satt i Midkemia, og dei aller fleste av dei er langt, langt betre. Så blir litt einsidig å sei at serien sluttar dårleg.

Å jeg liker heller ikke at boken er så urealistisk.

Kva ved den er urealistisk?

[Moiraine Sedai]

Har du ikke lest lotr? Om så mener du at noen av disse kan gå opp mot dem? Det er alt for stor utvikling av karakterene på for kort tid. De gjennomgår ingen mellom ting. Pug er kjedelig i mine øyne. Tomas tar på en armor, og blir den perfekte kriger. Jeg skal få meg nye fotball sko å bli proff spiller i England.

Jo, jeg har lest lotr. Jeg liker Sam, Aragorn og Munti, men det betyr ikke at jeg ikke kan like Jimmy the Hand, Arutha og Laurie. Det ene utelukker ikke det andre, gjør det vel? Og Tomas betaler som sagt en pris.

Silverthorn

+ at Macros har en hel del med drakten å gjøre, noe som gjør det mer troverdig.

En dårlig bok som ikke er verd å lese. Om du tror at boken skal dømmes etter hvor mye krig, og kjedelige konflikter det er, er dette boken for deg.
The wheel of time er i min mening langt bedre enn dette. Boken virker som en barne\ungdoms bok. Sikkert det den er.

For det er ikke krig i WoT? Krigen har en viktig rolle å spille i "Magician", men jeg syns ikke den er skrevet mer om der enn i WoT. Det er heller ikke blodige skildringer av nærkamp i "Magician". Jeg er uenig i at konfliktene er kjedelige. Nøyaktig hva er det som gjør dem det? Hva er det som gjøer en god konflikt i dine øyne? Jeg liker dem fordi de er korte, jeg ser meg igjen i noen av dem, og det er ikke slik at du får et bittelite hint helt i starten av boken som du vet du må huske, men som har glemt når det endelig tas opp igjen.
Om "Magician" skal være en barne-og ungdomsbok, burde ikke "Silverthorn" også være det? Jeg leste flere ting der som var ganske ekkelt. Og jeg er ikke så sikker på at en niåring ville blitt så begestret for visse scener i "Magician". Greit nok så er det ikke de verste, men alikevel.

Det er alt for stor utvikling av karakterene på for kort tid

Tiden du bruker på å lese om dem eller tiden som egentlig går i Midkemia? Jeg syns det var en stor kontrast fra Tidshjulet til Riftwar Saga. Feist kan la flere dager gå uten å skrive noe om dem, i motsettning til Jordan som tror vi trenger å vite om hver eneste begivenhetsløs dag. Feist skriver bare om de dagene hvor det skjer noe av betydning.

[Loki]

Feist er faktisk veldig ekstrem på det - i den grad at eg nesten vurderer å reise det som eit kritisk punkt ved hans forfattarskap - han er ufatteleg flink til å skippe forbi alt det kjedelege og tørre. Ta til dømes den nest-siste boka eg leste av han - "King of Foxes" - der eit kapittel slutta med at hovudpersonen gjekk om bord på eit skip, og neste byrja med at utkikken ropte "land i sikte" ein månads tid etter. Hjå Jordan ville dette tatt minst to kapittel med forklaring av kor jævlig seig denne turen føltest for hovudpersonen, og nøyaktig skildring av halvparten av mannskapet.

Dette er VELDIG hendig for lesaren, men på same tid må eg innrømme at det kan overdrivest - ein mister litt av nærkontakten med hendingane og karakterane når ein stadig blir zooma ut av forteljinga og så innatt i actionen for å hoppe over kjedelege parti på den måten. Alt verkar mindre ekte og meir "servert på eit sølvfat" som ei god, men ferdig preparert, historie, liksom.

Men i det store og det heile har eg nok som lesar meir utbytte av denne metoden enn eg tapar på den. Eg vil dog ha sagt at enkelte gonger dreg han det litt vel langt.

[Moiraine Sedai]

Det er jeg enig i. Det skjer med flere av båtturene hans, syns jeg.

[Loki]

Vel, båtturer er ekstremeksempelet, men det skjer stadig vekk, i alle samanhengar. Hovudpersonen reiser til ein by, skaffer seg husvære, blir kjent med folk, og så blir han invitert til eit sositetsselskap eller noko slikt. Vips så får me ein "three weeks later, he was getting ready for the ball" eller noko slikt-setning, og det er det, liksom.

[Wolfbrother]

Kva ved den er urealistisk?

Det var tåpelig sagt av meg for nå må jeg faktisk stå for det

Det aller meste er jo urealistisk da. Bombe! Karakterene holder ikke helt mål for meg. Det har jeg allerede sagt. Men det holder ikke av meg å si det. Jeg hører for tiden daglig på lydbok av lotr, og person galleriet der er så fantastisk. De virker på måten de blir framstilt så realistiske at enn kan ta på dem. De fleste lager vel et bilde av karakterer de leser om. I noen bøker er disse bildene som en film for meg. I Magician er der en tegneserie. Klarer ikke helt å forklare det, men det gjør en verden av forskjell for meg. (Nå kan det vel se ut som at det faktisk har noe med at lotr er laget film av, men er nokk ikke bare den boken...)

Kor gamle er dei på det tidspunktet? Tolv år? Tretten? Dei har neppe meir avanserte tanker enn som så. Og det er uansett kun i ein øreliten del av boka, nemleg byrjinga som skal skildre deira uskuldige barndom - herregud, dei dreg jo milevis frå jenta alt ein fjerdedel ut i boka! Faktisk hadde eg meir eller mindre gløymt heile romansen til du drog den fram no.

Jeg leste nettopp dette å har dermed ikke glemt romansen. De dro milivis, men stopper ikke Pug fra å overaske en settning med å trekke henne in i en tanke. Små tong plager meg. Jo da kan du vel lure på hvordan jeg klarer wot? Da jeg leste wot tenkte jeg ikke over det. Desuten kan vel 12-åringer være mer kompleks enn det- men de kan vel å være mindre også.

Einig i at ting er litt vel stereotype på grensa til å vere barnsleg ja, men "utruleg" er å ta i - i så fall vil ein få problemer når ein skal skildre bøker som "Artemis Fowl", "Harry Potter" og "Narnia". Kva blir i så fall dei - "utruleg utruleg barnslege"?

Du nevner bøker som jeg mener er barnebøker. Hvor mange 19-åringer leser Artemis Fowl eller Narnia? (Alle leser vel HP). Om riftwar er en serie for 12-19 åringer står jeg på påstanden min om at det virker utrolig barnslig.

Nå over til Moi;

Jo, jeg har lest lotr. Jeg liker Sam, Aragorn og Munti, men det betyr ikke at jeg ikke kan like Jimmy the Hand, Arutha og Laurie. Det ene utelukker ikke det andre, gjør det vel? Og Tomas betaler som sagt en pris

Men du sa at du kanskje likte noen av karakterene bedre enn noen andre, det reagerte jeg på. Jeg kan skjønne at du liker noen, men ikke at du nesten liker dem best i verden.

For det er ikke krig i WoT? Krigen har en viktig rolle å spille i "Magician", men jeg syns ikke den er skrevet mer om der enn i WoT. Det er heller ikke blodige skildringer av nærkamp i "Magician". Jeg er uenig i at konfliktene er kjedelige. Nøyaktig hva er det som gjør dem det? Hva er det som gjøer en god konflikt i dine øyne? Jeg liker dem fordi de er korte, jeg ser meg igjen i noen av dem, og det er ikke slik at du får et bittelite hint helt i starten av boken som du vet du må huske, men som har glemt når det endelig tas opp igjen.
Om "Magician" skal være en barne-og ungdomsbok, burde ikke "Silverthorn" også være det? Jeg leste flere ting der som var ganske ekkelt. Og jeg er ikke så sikker på at en niåring ville blitt så begestret for visse scener i "Magician". Greit nok så er det ikke de verste, men alikevel.

Du var jo helt enig med Loki nå her nede. Ja det er krig i wot, ja det er intriger, men det noe i mellom det. Hva som er kjedelig med konfliktene? Jo jeg blir ikke engasjert av dem. Jeg føler ikke at de legger gode nokk plott mot fiendene deres. Nei som du sier så er det ikke veldig blodig, og som Loki forklarte er vel det for at det skal kunne passe et større publikum. Når det gjelder hva en niåring liker så er vel det lite skildring, og masse kamp scener. Aye da kan de vel bare få foreldrene til å lese høyt.

Tiden du bruker på å lese om dem eller tiden som egentlig går i Midkemia? Jeg syns det var en stor kontrast fra Tidshjulet til Riftwar Saga. Feist kan la flere dager gå uten å skrive noe om dem, i motsettning til Jordan som tror vi trenger å vite om hver eneste begivenhetsløs dag. Feist skriver bare om de dagene hvor det skjer noe av betydning.

Vi som leser får ikke det nok detaljert når de går igjennom forandringene da han hopper over alt det siden det ikke er en kamp scene eller konflikt angående hva de skal gjøre mot de slemme guttene som hopper ut av rifter.

[Loki]

Kva ved den er urealistisk?

Det var tåpelig sagt av meg for nå må jeg faktisk stå for det

Det aller meste er jo urealistisk da. Bombe! Karakterene holder ikke helt mål for meg. Det har jeg allerede sagt. Men det holder ikke av meg å si det. Jeg hører for tiden daglig på lydbok av lotr, og person galleriet der er så fantastisk. De virker på måten de blir framstilt så realistiske at enn kan ta på dem. De fleste lager vel et bilde av karakterer de leser om. I noen bøker er disse bildene som en film for meg. I Magician er der en tegneserie. Klarer ikke helt å forklare det, men det gjør en verden av forskjell for meg. (Nå kan det vel se ut som at det faktisk har noe med at lotr er laget film av, men er nokk ikke bare den boken...)

Sit du der og seier at teikneseriar er kvalitativt underlegne film per default?


Tynn is, mann!

Kor gamle er dei på det tidspunktet? Tolv år? Tretten? Dei har neppe meir avanserte tanker enn som så. Og det er uansett kun i ein øreliten del av boka, nemleg byrjinga som skal skildre deira uskuldige barndom - herregud, dei dreg jo milevis frå jenta alt ein fjerdedel ut i boka! Faktisk hadde eg meir eller mindre gløymt heile romansen til du drog den fram no.

Jeg leste nettopp dette å har dermed ikke glemt romansen. De dro milivis, men stopper ikke Pug fra å overaske en settning med å trekke henne in i en tanke. Små tong plager meg. Jo da kan du vel lure på hvordan jeg klarer wot? Da jeg leste wot tenkte jeg ikke over det. Desuten kan vel 12-åringer være mer kompleks enn det- men de kan vel å være mindre også.

Det kan dei sikkert. Eg har aldri vore forelska, og har dermed null peiling på kor lite/mykje realisme som er i ulike bøkers handtering av temaet, og tenkjer dermed lite over det.

Einig i at ting er litt vel stereotype på grensa til å vere barnsleg ja, men "utruleg" er å ta i - i så fall vil ein få problemer når ein skal skildre bøker som "Artemis Fowl", "Harry Potter" og "Narnia". Kva blir i så fall dei - "utruleg utruleg barnslege"?

Du nevner bøker som jeg mener er barnebøker. Hvor mange 19-åringer leser Artemis Fowl eller Narnia? (Alle leser vel HP). Om riftwar er en serie for 12-19 åringer står jeg på påstanden min om at det virker utrolig barnslig.

Kor gamal er du igjen? (Har nemleg nokre mistankar her)

Narnia les HAUGER av 19-åringar. For ikkje å snakke om 20, 30, 40, 50 og 60-åringar. Særleg i dei siste aldersgruppene der ligg den antakeleg over sjølv Harry Potter. Men Narnia er absolutt "barnebøker" i eigenskap av å vere skrevne primært for born. Det same er Artemis Fowl, og Harry Potter. Feist skriv ikkje primært for born, og når ein så kallar det han skriv for "utruleg barnsleg" stussar eg over korleis du vil skildre ting som faktisk er så barnsleg at det ER berekna på born.

Vi som leser får ikke det nok detaljert når de går igjennom forandringene da han hopper over alt det siden det ikke er en kamp scene eller konflikt angående hva de skal gjøre mot de slemme guttene som hopper ut av rifter.

Nei, eg er einig i at karakterutvikling er eit svakt element hjå Feist - du får det i hovudpersonen/synsvinkelkarakteren, då scenane ein ser er dei som er viktige for DENNE karakteren (meinar at det er feil at ein berre får sjå slagscenar og sånt, men det er sant at ein kun ser det som er relevant for hovudpersonen) men omtrent ingen andre, og det er svakt.

[Wolfbrother]

Sit du der og seier at teikneseriar er kvalitativt underlegne film per default?


Tynn is, mann!

Har aldri vært noen tegneserie fan. Slik er det bare.

Det kan dei sikkert. Eg har aldri vore forelska, og har dermed null peiling på kor lite/mykje realisme som er i ulike bøkers handtering av temaet, og tenkjer dermed lite over det.

Hvor gammel er egentlig du? Har en mistanke jeg også (tenke etter til da jeg først startet å like jenter... Mange år siden).

Kor gamal er du igjen? (Har nemleg nokre mistankar her)

Narnia les HAUGER av 19-åringar. For ikkje å snakke om 20, 30, 40, 50 og 60-åringar. Særleg i dei siste aldersgruppene der ligg den antakeleg over sjølv Harry Potter. Men Narnia er absolutt "barnebøker" i eigenskap av å vere skrevne primært for born. Det same er Artemis Fowl, og Harry Potter. Feist skriv ikkje primært for born, og når ein så kallar det han skriv for "utruleg barnsleg" stussar eg over korleis du vil skildre ting som faktisk er så barnsleg at det ER berekna på born.

Om du hinter til at jeg er tolv... Jeg er seksten år gammel. Du trodde jeg var?
Skildrer ting som er så barnslige at de er beregnet for barn, som barnebøker, intet mer. Du er vel et barn når du er under 12 år skulle jeg tenke meg. En barnebok tar jeg med en klype salt, og har ingen problemer med dem (er stor HP fan). Faktisk slår det meg at jeg er så tåpelig at om jeg hadde lest Magician som en barnebok hadde jeg hatt en annen oppfattning.

meinar at det er feil at ein berre får sjå slagscenar og sånt, men det er sant at ein kun ser det som er relevant for hovudpersonen

Jeg mente heller ikke at man bare får se slag scener, og disse diskusjonene om hvordan slå tilbake, men det er en stor del av boken. Det er frustrerende.

[Loki]

Sit du der og seier at teikneseriar er kvalitativt underlegne film per default?


Tynn is, mann!

Har aldri vært noen tegneserie fan. Slik er det bare.

Går an å ikkje vere fan av noko utan å dømme absolutt alt under ein setning for det.

Det kan dei sikkert. Eg har aldri vore forelska, og har dermed null peiling på kor lite/mykje realisme som er i ulike bøkers handtering av temaet, og tenkjer dermed lite over det.

Hvor gammel er egentlig du?

21. Eller, nærmare 22, teknisk sett.

Om du hinter til at jeg er tolv... Jeg er seksten år gammel. Du trodde jeg var?

Eg hinta til at du var seksten. Det er vanlegvis dei som snakkar om kva som er for barnsleg til å vere berekna på folk i aldersgruppa 12-19. Og det var du jo.

Eg er relativt lei av sekstenåringar som trur dei veit kva som er vaksent og kva som er barnsleg. Er relativt lei av attenåringar som trur det same - og som for øvrig ALDRI er einige med sekstenåringane. Spør du meg så er alle som gjer store, generelle dommar over kva som er barnsleg og kva som ikkje er det enten uskikka til å uttale seg, eller over seksti-søtti. Spekulere, joda. Men komme med slike dommer? Kunne aldri falle meg inn, men sekstenåringar fell det visst inn heile dela. Fordom, joda, det er det, men den blir bekrefta igjen og igjen...

Skildrer ting som er så barnslige at de er beregnet for barn som barnebøker intet mer. Du er vel et barn når du er under 12 år skulle jeg tenke meg. En barnebok tar jeg med en klype salt, og har ingen problemer med dem (er stor HP fan). Faktisk slår det meg at jeg er så tåpelig at om jeg hadde lest Magician som en barnebok hadde jeg hatt en annen oppfattning.

Hehehe, vel, godt du innser det sjølv, då.

Men eg vil berre påpeike at nittenåringer flest antakeleg stusser over at du som er seksten meinar at du veit kva som er for barnsleg for dei. Det var liksom det som var poenget mitt. Blir litt som om eg skulle gått bort til ein førtiåring og sei at han er for gamal til å gjere noko eg meinar er berekna på sekstenåringar - kva søren veit eg om det, eg er då ikkje førti?

Hadde du sagt at "denne boka er for barnsleg for 12-16-åringer" hadde eg fortsatt sett det som ein smule suspekt, men å sitte der å seie at ei bok er for barnsleg for alle opp til og med nitten - og faktisk langt lengre, ettersom eg ikkje satte ei øvre grense i det eg sa som du svara på - det er meir enn ein smule arrogant og øydelegg for poenget ditt. Korleis reagerer du om trettenåringer går rundt og seier at, nei, [noko du likar], DET er noko barnslege greier, det, det egner seg utelukkande for tiåringar! Kva søren veit dei om det?

Nøy deg med å sei at du tykkjer at boka er for barnsleg for deg. For det er den åpenbart. Men det gjer den ikkje for barnsleg for ei aldersgruppe som går frå fire år yngre enn deg til åtti år eldre - det har ikkje du noko grunnlag til å bedømme.

meinar at det er feil at ein berre får sjå slagscenar og sånt, men det er sant at ein kun ser det som er relevant for hovudpersonen

Jeg mente heller ikke at man bare får se slag scener, og disse diskusjonene om hvordan slå tilbake, men det er en stor del av boken. Det er frustrerende.

Diskusjonar om korleis slå tilbake? Du meinar... taktikk og strategi?

Du meinar ei bok er barnsleg fordi den har mykje scenar med taktikk og strategi?


No køddar du?!