Det har du rett i. Skulle gjerne ha visst hvordan man fikk avkreftet, eller bekreftet det i det hele tatt. Liv og død er kanskje evige mysterier, men før vi får svar på dem må folk få tro det de vil.
Hva mener du med at mer tyder på at det ikke finnes en guddom enn at det ikke fins?
I naturvitenskapen egentlig ingenting bekreftet, en hendelse er bare observert nok ganger, til at det er en naturlov. Som for eksempel å kaste en ball imot en vegg, den spretter tilbake igjen. Hver gang du kaster den imot veggen, og den spretter tilbake igjen, styrker du teorien om det må være en spesiell egenskap med ballen som gjør at den spretter. Skulle ballen imot all formidning i ett enkelt forsøk for eksempel bli sittende fast på veggen, er teorien avkreftet.
Når jeg sier at det er mere som tyder på at det ikke finnes en guddom, begrunner jeg det oppi mitt eget hode på flere måter.
1: Det kan ikke finnes en Gud som beskrevet i bibelen. For mange motsigelser, for mange feil, en for perfekt Gud i en uperfekt verden. For mye ondskap i verden.
Så, om det finnes en gud, ville han kun ha vært en igangsetter oppi i mitt hode.
En kan si hva en vil, men universet sliter med et dilemma, en gang må noe ha oppstått av ingenting. Og på akkurat det punktet passer det menneskehjernen utrolig godt å plasere en gud som startet det hele. Skapte all massen av ingenting.
Men hvor kommer denne guden fra da? Er det ikke like sannsynlig at all energien, og da også massen ifølge Einstein, alltid har eksistert? For meg er det like sannsynlig, mer, at energien er uendelig gammelt, som at en tenkende gud er uendelig gammel.
Til slutt blir det jo da, nettopp, et spørsmål om tro, eller overtro som jeg liker å kalle det. Jeg tror på det jeg kan se, føle og resonnere meg frem til.