Vi anbefaler deg å lese (...)

[Loki]

noen som har noen bøker å anbefalle som er noe i nærheten av
sagaen om belgarion
sagaen om paksenarrion
(sagaen om) risftkrigen
tidshjulet
eragon
phenomena
(legg gjerne ved en link til en infoside)

"Søkeren" og "Trollmannens første regel" ("Wizard's First Rule" delt i to paa norsk) burde passe fint inn i den lista der. "Hobbiten" og i litt mindre grad "Ringenes Herre" slaar meg og, men dei har du vel alt lese. "Legenden om Deverry" av Katherine Kerr er eit snev vaksnare enn det meste av det der, men fortsatt eit alternativ du kanskje kan tenkje paa aa sjekke ut. Og "Narnia"-boekene. Om du er villig til aa lese paa engelsk kan eg dessutan nemne "The Mallorean", David Eddings sin fortsettelse paa "Sagaen om Belgarion", og det meste du maatte snuble over av Feist ("Riftkrigen") som fine og underhaldande boeker stort sett i stil av dei du lister.

[rand al'thore]

takker, har lest ringenes herre en gang, for mange år siden syntes den var tung da (tror det var på barneskolen eller tidelig på ungdomsskolen) la den vekk tre ganger og tok den opp igjen før jeg ble ferdig med første bok, de to siste var gode syntes jeg, så det er vel kanje på tide med en gjenlesning av dem, er sikker blitt litt bedre nå

[Loki]

Vel, som sagt, Hobbiten var meir i stil med det meste av den lista di enn Ringenes Herre. Tidshjulet er vel det einaste der som ligg naermare Ringenes Herre enn Hobbiten, skjoent Paksenarrion har kanskje tendensar og.

[Mattrim Cauthon]

Jeg anbefaler Dragonball, en japansk manga.
Det er kanskje litt barnslig etter deres mening, men Akira Toriyama er ett geni!
Tenk å tegne og skrive en 42 bøker lang serie.
(Den handler hovedsakelig om et alternativt univers, og de store hendelsene er som oftest store kamper mot sterke moitstandere som kan ødelegge jorden.)

[Asphyxiate]

Eichiro Oda sin mangaserie "One Piece" er på 52 bøker hittils, og 42 er utkommet på norsk, så det kan ikke være så vanskelig å lage så lagne tegneserier, ihvertfall ikke når man gjør det samme som Toriyama gjorde, nemlig å si at det var gått et par år så var kom det noen enda sterkere slemminger og Son-Goku & Co. blir først slått fordi den nye motstanderen er så sterk, for så å trene eller noe lignende for å komme tilbake og banke livskitten ut av slemmingen. Men, dette virket negativt, og det er ikke sånn det skal være. Toriyama skapte et morsomt univers med mye spenning og humor, tegningene er klare og fine, og jeg digger hver gang Son Goku dukker opp igjen og er knallsterk. En ting jeg gjerne skulle likt å se er/var en kamp mellom Son Goku slik han er på slutten av serien (i kampen mot Bøø) og en av de tidligere slemmingene og sett ham vakse gølvet med dem!

[Mattrim Cauthon]

Jeg elsker de nye eknikkene han lærer

[Shallis]

Hvis vi er over på manga anbefaler jeg alle å lese Claymore Genialt:D:D

[Rinis]

Alle burde lese De Fire Og Han Som Gjør Galt Verre Eid serie xD

[Shallis]

Eiiiiiiiiiiiid Eid Eid..! Jeg holder på med siste boka nå:D

[Rinis]

Ikke sant de bøkene er kjempe gode? Og morsomme xD Og norske også Til og med en som er født i Ålesund :O Det skal ikke være mulig i grunnen Vigra lufthavn er nevt til og med, naboøyen det x]

[Shallis]

Kjempemorsomme

[Terje]

Trådnekromantikk, men... kremt.

Fikk endelig skrevet anmeldelsa av Nick Harkaways The Gone-Away World i dag, og siden jeg lovte Lotta å fortelle ham hva jeg syntes om den poster jeg den her. Delvis også fordi dere alle burde lese den, selvfølgelig.

Where to begin describing TGAW? We could start by saying it's a coming of age story, which follows two boys and a few of their friends from shildhood to manhood. We follow that up with terming it a war novel, dealing with weapons of mass destruction and geopolitics on one level, the effects of war on a society on another, and finally with people coping with it on a third. Then, just to kick the anthill, how about a picaresque novel including just about every boyhood fantasy of the past 30 years or so, from firefighters to pirates to ninjas to heroic resistance fighters to the one guy who didn't bend knee? Or a rambunctiously funny novel, filled to the brim with excellent jokes, but one whose author still knows when to put the humour aside for the heavy emotional punches, or perhaps better yet, enmeshes it in scenes so tragicomedic they make you want to tear your eyes out? Or, finally, a novel which combines the best characteristics of Catch-22 and 1984, being an indictment of all forms of passing the buck, and of corporate or state reasoning in favour of the "common good" on the expense of that very commonality, saturated with a deep, warm and absolutely beautiful humanism?

Because this, in all it's glory, is what Nick Harkaway's "The Gone-Away World" is, among other things. It's a splendid novel, which, in spite of some of its characters perhaps being a bit too underdeveloped, more than proves that science fiction still can be a magnificently potent genre.

Den ble litt overfladisk, men det er minst to måneder siden jeg leste den ferdig.

[Lothair Mantelar]

Flotte greier, Terje! Jeg ble veldig letta over at du likte denne; den er jo litt out-there når det kommer til prosastilen, men personlig synes jeg den kanskje er den beste nye sci-fi romanen jeg har lest.

Nick Harkaway er forresten et pseudonym. Mannen er egentlig sønnen til John le Carré, som også er en prisvinnende forfatter.

[Terje]

Oi, såpass! Jeg har ikke lest noe av le Carré selv, men moderen er ganske glad i ham, og fra det hun har sagt og det jeg har plukka opp fra filmatiseringer som The Russia House og The Constant Gardner passer systemkritikken til TGAW ganske godt inn i familietradisjonen.