Red Seas under Red Skies av Scott Lynch

[Asphyxiate]

Ikke før i 2011, dæng det er leeenge til! Hadde gledet meg til den høsten: WoTs nest siste kapittel, slutten på Eriksons Malazanepos og neste kapittel om The Gentleman Bastards. Men dette har da tatt utrolig lang tid, vel lang tid da, noen som vet hvorfor det har gått så tregt? Uansett så får man håpe at den lange tiden det har tatt å skrive boka resulteter i en helsikes god bok!

[Lothair Mantelar]

Her kan vi vel bare spekulere inntil videre. Lynch har vært veldig taus helt siden RSURS-bølgen slo litt feil hos mange anmeldere, og antagligvis også hos en del lesere. Hadde han store deler av RSURS ferdigsskrevet da tLoLL kom ut? Meget mulig, men som sagt, bare spekulasjoner.

Det vi vet, er at han har hatt noen personlig problemer. Sykdom i familien og slikt. Jeg tror blant annet kona hans var ganske alvorlig syk en god stund, men at dette nå skal være bedre.

Personlig tror jeg det er en salig blanding av mange årsaker. Han er en nokså ny forfatter, så en viss skrivesperre, eller skrive-vegring, kan neppe være langt unna sannheten. Han brukte opp mye av markedets og forlagets god-vilje med RSURS, og om The Republic of Thieves ikke får noe blest i seilene så kunne det bety at en forlagets "rising stars" plutselig ble nok en midt-på-treet selger. Jeg vil tro de gjenkjenner at denne serien har noe av det samme potensialet som Rothfuss sin "The Name of the Wind" - en bok som har solgt bedre enn bl. a. a Game of Thrones (dvs. de aller fleste fantasyserier).

[Asphyxiate]

Er ikke sikker på hva du mener med det siste - mener du at han tok seg god tid pga. av at toern ikke var den kommersielle suksessen som man håpet på, og skulle skape mer blest om treern? Eller..?

[Lothair Mantelar]

Jeg tror vi trygt kan fastslå at ingenting av det vi har diskutert så langt har vært hovedårsaken til utsettelsene. I Scott Lynchs siste bloggpost avslører han at han lider sterkt av depressjoner og panikkanfall, og at dette er sterkt knyttet til jobben hans.

Nå håper jeg bare han får orden på livet sitt, og ikke må tenke så altfor hardt på noe annet. Helsa er det viktigste vi eier.

[Terje]

Ah, så kjipt. Han får ta den tida han trenger til å bli bedre.

[Loki]

Jepp, det var trist aa hoeyre naar eg las det paa LJ foer i dag. :/ (Er det forresten berre eg som finn det ironisk at ein mann som har skreve to boeker om ein fyr som lever paa aa vere ein upaaliteleg sjarlatan har utvikla paranoia?)

[Lothair Mantelar]

Nå vet jeg ikke om paranoia er det rette begrepet. Han nevner ingen symptomer av det slaget i bloggen.

[Loki]

Nå vet jeg ikke om paranoia er det rette begrepet. Han nevner ingen symptomer av det slaget i bloggen.

Det var ikkje meint som ein diagnose, men som ein kollokvial fellesbetegnelse paa grunnlause "panic attacks" og hans "growing sense of unease and anxiety over showing anyone my work".

[Shallis]

Er det nesten bare jeg som ikke har helt sansen for Locke Lamora? Er nå litt under halvveis i denne boka, og jeg syns både han og Jean er litt flate, liker for så vidt Jean bedre.

For det første syns jeg det var fryktelig lite oppstuss rundt at en mann plutselig kanskje hadde forgifta dem. Locke er lettere frekk i munnen, også godtar de det vel ganske kjapt. Og at de er så utrolig forutsigbare med at de er så glad i hverandre, og gir seg med en eneste gang, bare noen snakker om å stikke en nål i fingeren på den andre. Hallo, de er voksne menn, de kunne prøve seg på litt faking, litt slåssing, litt motstand.

Jeg er rett og slett bare ikke imponert.

Nå hadde jeg jo samme følelsen om første boka, bare at den tok seg opp på slutten, så håper på at det skjer her og.