Begynt å få en viss anelse om dette fra andre forumposter, men:
Hva er forskjellen på Aelfinn og Eelfinn. Hvem er Snakes og hvem er Foxes?
Har gått litt i surr for meg opp gjennom bøkene.
Moderators: Lothair Mantelar, Sauegjeteren


1.) Jeg vet ikke helt om det har blitt endelig fastslått at det var Slayer som hadde med seg trollokene, men jeg er av den oppfatning, uten å ha sett nærmere inn på det. Fain var vel med hvitekappene pga. hans hang til hevn over Rand.Lews Therin Telamon wrote:Har ikke slayer med seg trollokene til emondsfield andre gangen da? Eller er det Ordeith/Padan Fain da også?
Jepp svak likhet, men tenkte på at Slayer flår dyr og Revene flår mennesker.

Veit ikkje om dette er relevant men: I tillegg til at dei går med menneskehud, ser me ein gong eit menneske verte flådd i Tel'Aran'Rhiod:Ceres wrote:2.) Likheten er svak. Vet vi at revene flår mennesker? Trodde alt de gjorde var å suge ut minner og følelser? Du bør absolutt kikke innom faqen (link i en av mine tidligere poster).

The Great Hunt wrote:Ved en av de kryssende korridorene bråstanset han. En mann sto der og glippet usikkert med øynene mot ham, kledd i jakke og bukser i et selsomt snitt.[...]
"Dette er mer enn jeg holder ut," sa mannen til seg selv, ikke til Perrin. Han hadde en rar uttale, rask og skarp. "Ikke nok med at jeg drømmer om bønder, men utenlandske bønder attpåtil, etter klærne å dømme. Forsvinn fra drømmene mine mann!"
"Hvem er du," spurte Perrin. Mannens øyenbryn hevet seg som om han ble fornærmet.
Skyggestripene rundt dem buktet seg. En rev seg løs fra taket i den ene enden og drev nedover til den berørte den merkelige mannens hode. Den lot til å filtre seg inn i håret hans. Mannen sperret opp øynene, og så var det som alt skjedde på en gang. Skyggen rykket tilbake til taket ti fot over dem, og trakk etter seg noe blekt. Våte dråper sprutet over Perrins ansikt. Luften ble splintret av et skrik som skar gjennom marg og bein.
Lamslått stirret Perrin på den blodige skikkelsen som var iført mannens klær og lå hylende og sprellende på gulvet. Uvilkårlig søkte blikket hans opp mot den bleke tingen som dinglet som en tom fra taket. En del av den var allerede fortært av den svarte stripen, men han hadde ingen vanskeligheter med å gjenkjenne et menneskes hud, tilsynelatende hel og uskadd.

Han byrja å springe gjennom korridorane, til han møtte mannen.kapittel 9, tDR wrote:Han befant seg i en lang korridor hvor det var høyt under steintaket.

