Jeg må si at jeg synes personlig det er ufattelig at vi kan leve i et land der enkelte partier faktisk er i mot at homofile skal ha samme rettigheter som andre borgere! Det er jo bare helt utrolig! Vi snakker rett og slett om heftig diskriminering her og det burde da være selvsagt for alle sunne, oppegående voksne mennesker at i et demokratisk land er alle like mye verdt og skal naturligvis ha de samme rettighetene! Makan...
Et lite utbrudd der, jeg beklager. Men enkelte ting gjør meg så oppgitt.
Jeg hadde en diskusjon her for en tid tilbake om å stemme. Jeg hadde en kamerat som ville stemme venstre og en som ville høyre. Begge vil de kvitte seg med Bondevik, noe jeg selv godt kan forstå. Herr høyre mente at herr venstre bare ville "kaste bort" stemmen sin på å stemme venstre, som vanligvis er et så lite parti at de ikke får flertall allikvel, men må inngå i politiske allianser og da gjerne med feks KrF.
Herr venstre mente at herr høyra bare snakket tull og at man skulle stemme ut fra ideologi og ikke bry seg om størrelser, så lenge partiet passet for ens egne holdninger.
Denne diskusjonen fikk meg til å tenke littegrann og jeg kom frem til at å tenke i banen "bortkastede stemmer" kan være gunstig på kort sikt, da man kan kompromisse littegrann med seg selv og stemme det nest beste alternativet for å få et bra resultat, her - å bli kvitt Bondevik.
Men når man tenker litt langsiktig - og det bør man jo selvfølgelig gjøre (kanskje på tide at en god del FrP velgere også begynner å gjøre det), så ser man at en kompromiss-tankegang ikke bare er dårlig for det partiet man liker best, men også rett og slett ødeleggende for hele det demokratiske styresettet i lengden!
For etterhvert, når man tenker "bortkastede stemmer" og ingen vil kaste bort sin, så vil de små partiene krympe og de store bare vokse. Til slutt går de små partiene under, en etter en, i beste "survival of the fittest" stil.
Bare at her blir vi kun sittende igjen med noen få partier i en stadig degenererende negativ spiral som man kanskje aldri kommer ut av.
I USA er det jo som kjent bare 2 alternativer når man stemmer. Det finnes jo små aktører også, men "bortkastede stemmer" tankegangen hersker og det er både stemme-messig og økonomisk helt umulig for de små å vokse seg store. Hva slags demokrati er dette egentlig? 2 partier som egentlig ikke er SÅ forskjellige. Det eneste som er verre demokratisk sett, må jo være et 1-parti system ala Sovjet eller et totalitært regime!
Det er nemlig noe som kalles "Fangens Dilemma", to fanger sitter i avhør, og hvis den ene tyster på den andre, får han mild straff mens den andre får livstid. Tyster ingen, får begge mild straff, tyster begge, så får begge en rimelig høy straff. Hva tror dere skjer?
Stort sett så vil ingen av de to stole på hverandre og begge får svi. Men hvis begge to hadde gjort det de mente var riktig, da hadde begge sluppet lett unna. Dette blir kjernen i "bortkastede stemmer" tanken. Alle tenker at "nei, jeg gidder ikke stemme på et så lite parti, for det nytter ikke likevel, jeg kaster bare bort stemmen min". Men partiet er kanskje egentlig kjempebra og ville fått en stor økning i oppslutning hvis alle som egentlig ville stemme på det gjorde det, istedenfor å inngå et kompromiss med seg selv.
Så derfor er min oppfordring:
Ikke gjør noe kompromiss med det du mener er rett, drit i hva alle andre gjør og følg ditt eget hjerte. Hvis alle gjør det, kommer vi til å ha et fortsatt godt demokratisk system.
(Det jeg mente tidligere med FrP velgere, er at FrP har et så utrolig populistisk program, og mye av det de ønsker å gjøre kan se bra ut på kort sikt, men hvis man tenker litt fremover på ulike plan, så ser man fort at mye kan få veldig negative konsekvenser i fremtiden. Man bør ikke være så egoistisk og drite i alle andre, man bør heller prøve å leve så godt man kan og samtidig gi fremtidige generasjoner den samme muligheten, mener jeg.)
Og det var altså mitt lille politiske innlegg i denne valgdebatten
