The Pattern

Simen wrote:

Ceres wrote:

Loki wrote: Formelen viser logikken bak stemming, den. Ettersom C er mindre, er logikken falsk, og handling på bakgrunn av formelen blir dermed irrasjonell.

Men hvordan kan C være mindre når p er så uhyre liten at B*p blir uhyre lite? Burde ikke C derfor faktisk være større?

C vil jo som Terje sier alltid være større. Altså er kostnaden større enn utbyttet.

Jo, klart det, men det er jo nettopp det formelen sier... Og ja, på den måten så kan man lese at formelen er irrasjonell - en selvmotsigelse. Enten det eller så er det slik som er "nullstillingen" og så er folk nødt til å tro at de kan oppnå en hel masse ved å stemme (enorm stor B), slik at de kan snu > til < og på den møten overgå "tregheten" i systemet. Er det poenget ditt terje?

Er så vidt jeg kan se ikke noe i veien med gjengivelsen min...

C > B * p hæ? Men formelen sier jo at C er større? Hvorfor kan det da være urasjonellt å stemme?

Det er irrasjonelt å stemme fordi kostnaden er større enn "inntjeninga" (beste oversettelse av "benefit" i denne konteksten...), og aktørene innen denne retninga aldri gjør noe de ikke tjener på.



Siden denne ligningas nytteverdi er lik null (med unntak av at den illustrerer hvor meningsløst det ofte er å overføre økonomiske prinsipper på alle mulige samfunnsfelter ), ble det lagt til en faktor (eller hva det nå heter; har ikke hatt matte siden GK). Nå var det ulønnsomt å stemme dersom:

C>B*p+D

der D er borgerplikt.

Nå sier riktignok rasjonalitetsteoriens regler at man ikke kan inkludere psykologiske mekanismer i en rasjonell modell, men uansett hva dogmene deres sier, så viser omfattende imperiske studier at borgerplikten er den klart sterkeste forklaringsvariabelen.

Altså stemmer folk fordi de føler at samfunnet forventer det av dem. Eller noe sånt.

Eg stemmer for å legitimt kunne kritisere dei som ikkje stemmer, eg. Trur du burde legge arroganse inn i den modellen.

Terje wrote:Er så vidt jeg kan se ikke noe i veien med gjengivelsen min...

C > B * p hæ? Men formelen sier jo at C er større? Hvorfor kan det da være urasjonellt å stemme?

Det er irrasjonelt å stemme fordi kostnaden er større enn "inntjeninga" (beste oversettelse av "benefit" i denne konteksten...), og aktørene innen denne retninga aldri gjør noe de ikke tjener på.



Siden denne ligningas nytteverdi er lik null (med unntak av at den illustrerer hvor meningsløst det ofte er å overføre økonomiske prinsipper på alle mulige samfunnsfelter ), ble det lagt til en faktor (eller hva det nå heter; har ikke hatt matte siden GK). Nå var det ulønnsomt å stemme dersom:

C>B*p+D

der D er borgerplikt.

Nå sier riktignok rasjonalitetsteoriens regler at man ikke kan inkludere psykologiske mekanismer i en rasjonell modell, men uansett hva dogmene deres sier, så viser omfattende imperiske studier at borgerplikten er den klart sterkeste forklaringsvariabelen.

Altså stemmer folk fordi de føler at samfunnet forventer det av dem. Eller noe sånt.

Men her er kostnaden fortsatt større enn inntjeninga. Problem.

Nei, jeg tror fortsatt at > er satt slik for at B skal bli stor nok til å snu den til <.

Ceres wrote:

Terje wrote:Er så vidt jeg kan se ikke noe i veien med gjengivelsen min...

C > B * p hæ? Men formelen sier jo at C er større? Hvorfor kan det da være urasjonellt å stemme?

Det er irrasjonelt å stemme fordi kostnaden er større enn "inntjeninga" (beste oversettelse av "benefit" i denne konteksten...), og aktørene innen denne retninga aldri gjør noe de ikke tjener på.



Siden denne ligningas nytteverdi er lik null (med unntak av at den illustrerer hvor meningsløst det ofte er å overføre økonomiske prinsipper på alle mulige samfunnsfelter ), ble det lagt til en faktor (eller hva det nå heter; har ikke hatt matte siden GK). Nå var det ulønnsomt å stemme dersom:

C>B*p+D

der D er borgerplikt.

Nå sier riktignok rasjonalitetsteoriens regler at man ikke kan inkludere psykologiske mekanismer i en rasjonell modell, men uansett hva dogmene deres sier, så viser omfattende imperiske studier at borgerplikten er den klart sterkeste forklaringsvariabelen.

Altså stemmer folk fordi de føler at samfunnet forventer det av dem. Eller noe sånt.

Men her er kostnaden fortsatt større enn inntjeninga. Problem.

Nei, jeg tror fortsatt at > er satt slik for at B skal bli stor nok til å snu den til <.

Tror muligens jeg glemte den formuleringa der i den første posten min...

Nå er det ulønnsomt å stemme... ? Fordi du legger til en D? Etter ditt resonoment var det jo ulønnsomt fra starten av...

Æh, tror det er for lenge siden jag har hatt matte.

Det er naturligvis fortsatt ulønnsomt å stemme dersom C>B*p+D, men cluet er at ved å legge til borgerplikten, blir det "lønnsomt" -- eller, det vil si, det blir fortsatt ikke lønnsomt, men det blir gjort fordi følelsen av at dette er noe en bare må gjøre, overvelder det faktum at stemmegivningen din ikke har noe å si...


Ble det litt klarere nå?

Ja, forklaringen din er bedre nå, men matematikken er fortsatt noe diffus. Poenget med den første formelen er jo greit det, sånn egentlig. For at man skal føle at det er bryet verdt å stemme (C) så må følelsen av at du tjener på å stemme på nettopp dette partiet (B) være innmari høy, samt at dersom det er et tett valg, så vil følelsen av at p er høy også ha betydning, og > snues til < og folk går og stemmer. Poenget med den første formelen er altså at folk ikke stemmer dersom de ikke har veldig tro på at det er det riktige for dem. Det er krokkodillegapet som forvirrer litt her, men altså; dette kan snues, og er antakeligvis satt i nettopp denne retningen fordi det finnes en treghet i systemet.

Ved å legge til en faktor til, en såkallt borgerplikt D, har du (for det er du som har lagt den til ikke vel?) prøvd å inkorporere den følelsen av plikt som folk har for å stemme. Denne pliktfølelsen gjør at tregheten i systemet lettere overvinnes, slik jeg ser det, og muligens burde denne faktoren vært i formelen fra starten av. Den er imidlertid svært vanskelig å kalkulere, og vanskelig å rekne med... Vil jeg tro...

Loki's arroganse-faktor burde kanskje også vært lagt til... Hva vet jeg...

Ceres wrote: Loki's arroganse-faktor burde kanskje også vært lagt til... Hva vet jeg...

Ser for meg ei heilt ny rekkje med forelesninger som resultat - "Folk stemmer fordi dei er arrogante." "Demokrati - dei arrogantes form for statsstyre."

Arroganse er i høyeste grad politikk. Ser jo på det at jo mer og mer velstand vi får, jo mer vil vi ha. Ergo blir vi arrogante nok til å tro at det går helt greit med lavere bensinpris, vi blir uansett ikke rammet av klimaforandringer. Det er flere ting som kunne vært nevnt her også, men jeg kommer ikke på noe.

Til de av dere som ikke skjønner hva jeg snakker om så snakker jeg om FRP-velgere.

Jf. ein "60 Minutes"-reportasje eg såg for ei tid tilbake, så er klimaendringene kommende uansett. Ein fyr som hadde studert polsmeltinga i over tjue år sa at sjølv om alle utslepp stoppa i dag, så vil gjennomsnittstemperaturen fortsatt stige med ein grad i dei kommende hundreåra på grunn av alt som er i atmosfæren allereie. Det tyder at Nordpolen smeltar uansett, og at havnivået stig uansett. Og isbjørnen kan (eller, vil, antakeleg) dø ut!

Jepp, det har jeg også hørt, men klimaendringer er muligens ikke helt topic, men dog... Vi trenger jo ikke å gjøre det verre om to hundre år?

Ceres wrote:Ja, forklaringen din er bedre nå, men matematikken er fortsatt noe diffus. Poenget med den første formelen er jo greit det, sånn egentlig. For at man skal føle at det er bryet verdt å stemme (C) så må følelsen av at du tjener på å stemme på nettopp dette partiet (B) være innmari høy, samt at dersom det er et tett valg, så vil følelsen av at p er høy også ha betydning, og > snues til < og folk går og stemmer.

Med unntak av at det ikke er snakk om "følelsen av hva en kan tjene dersom ens foretrukne regjeringsalternativ vinner", men "hva en faktisk tjener ved at ens foretrukne osv." For meg virker det litt dumt å utelukke følelser fra politiske vurderinger, men dette er tross alt bare en modell...

Poenget med den første formelen er altså at folk ikke stemmer dersom de ikke har veldig tro på at det er det riktige for dem. Det er krokkodillegapet som forvirrer litt her, men altså; dette kan snues, og er antakeligvis satt i nettopp denne retningen fordi det finnes en treghet i systemet.

"Krokodillegapet" har jeg antageligvis plassert feil vei i den andre ligninga...
Representerer ingen treghet...

(for det er du som har lagt den til ikke vel?)

Nei, gud forby. Dette er det rasjonalistene selv som som har gjort, i håp om å redde en ørliten flik av æra til teorien deres.

Ved å legge til en faktor til, en såkallt borgerplikt D, har du (for det er du som har lagt den til ikke vel?) prøvd å inkorporere den følelsen av plikt som folk har for å stemme. Denne pliktfølelsen gjør at tregheten i systemet lettere overvinnes, slik jeg ser det, og muligens burde denne faktoren vært i formelen fra starten av. Den er imidlertid svært vanskelig å kalkulere, og vanskelig å rekne med... Vil jeg tro...

Som sagt, psykologiske mekanismer har egentlig ingenting i en rasjonalteoretisk modell å gjøre; ganske enkelt fordi denne teoretiske retninga anser mennesker som rent rasjonelle vesener.

Men det er sant som du sier, at den inkluderes for å vise følelsen av plikt som får folk til å stemme. Som jeg sa tidligere, så har empiriske studier faktisk vist at dette sosiale presset borgerplikta utgjør er den viktigste enkeltfaktoren som får folk til å stemme.



Men dette er et teit emne, la oss begrave det i ubegrunna og inkompetent politisk synsing!

Terje wrote:
Men dette er et teit emne, la oss begrave det i ubegrunna og inkompetent politisk synsing!

Amen!